• - I saker hvor det ikke finnes noe som helst dokumentasjon, og hvor personen kommer fra land uten noen registre, sier det seg selv at det er en enorm utfordring, sier sjefen for Politiets utlendingsenhet, Kristin Ottesen Kvigne.

    FOTO: Thomas Winje Øijord

Søkte asyl i Norge og syv andre land

Norske utlendingsmyndigheter sjekket 4350 fingeravtrykk til asylsøkere. I tre av fire saker viste det seg at asylsøkerne hadde søkt andre land - eller med andre navn og identiteter.

Hos Politiets utlendingsenhet i Christian Kroghs gate i Oslo tar politiet fingeravtrykk av alle asylsøkere som kommer til Norge.

Dersom asylsøkeren har usikker identitet, kan politiet og Utlendingsdirektoratet (UDI) sjekke fingeravtrykkene mot EU-databasen Eurodac, som brukes til å identifisere asylsøkere og avgjøre hvilket land som skal behandles deres asylsøknader.

Resultatet fra kontrollene i første halvår 2013 er overraskende:

  • I 3252 av 4350 tilfeller som UDI og politiet sjekket, dukket de samme fingeravtrykkene opp i databasene til politiet i andre europeiske land.
  • 2649 treff gjaldt personer som hadde søkt asyl, mens 603 treff gjaldt personer som var tatt for ulovlig opphold og ulovlig grensepassering.

Tallene tyder på at langt flere asylsøkere enn det som tidligere er kjent, egentlig burde fått saken behandlet i et annet land enn Norge.

Søkte i syv land

Fingeravtrykket til en asylsøker gir ofte treff i flere land. UDI understreker derfor at tallene ikke viser hvor mange personer som faktisk er blitt identifisert.

- En person kan ha søkt flere ganger og dermed ha flere treff. Det fører til flere registreringer enn det er personer, sier avdelingsdirektør Tone Loge Tveter I UDI.

29 av asylsøkerne som ble sjekket, hadde søkt i syv ulike land før de kom til Norge.

- Hva gjør UDI med dette?

- Dette er konsekvensen av Schengen, av å ha et område uten grensekontroll. Selv om en person ikke har lov til det, kan vedkommende teoretisk bevege seg fritt i dette området, sier Tveter.

Hun viser til Dublin-reglene, som regulerer hvilke Schengen-land som har ansvaret for å behandle asylsøknaden.

- En asylsøker har rett til å få vurdert sin søknad i ett land én gang.

Flest nigerianere

Les også

Grenseløse gjengangere

På halvannet år er 450 vestafrikanske kriminelle tatt. 28 kilo narkotika er beslaglagt. Denne kvelden gjør politiet nok et forsøk på å stoppe det åpenlyse narkosalget.

Aftenposten skrev lørdag om den omfattende narkotikaomsetningen i Oslo, som i stor grad skjer i regi av vestafrikanere.

På listen over asylsøkere som har vært på asylshopping rundt i Europa før de søkte asyl i Norge, kommer nigerianere på første plass.

I første halvår sendte norske myndigheter tilsammen 270 anmodninger til europeiske land om ta imot nigerianere fra Norge.

Et klart flertall hadde da vært pågrepet, mistenkt for narkotikasalg.

Problemet for politiet er at mange av dem er tilbake i løpet av kort tid og blir pågrepet på nytt.

Fingeravtrykkundersøkelsene ga klart flest treff i Italia med hele 964 saker.

På andreplass kommer Sverige.

I tillegg dukket det opp 298 treff i Norges eget asylregister. Det betyr at asylsøkerne allerede hadde søkt om asyl i Norge, og nå søkte på nytt - ofte med en helt ny identitet.

- Vår største utfordring

- Vår største utfordring er fortsatt knyttet til identitetsfastsettelse. Alle som søker beskyttelse plikter å samarbeide for å avklare identiteten sin, men det er kun en av ti som har med seg pass eller andre gyldige ID-dokumenter. Vi skal da finne ut hvem de er og hvilken nasjonalitet de har, sier sjefen for Politiets utlendingsenhet, Kristin Ottesen Kvigne.

- Vi bør avklare det så tidlig som mulig, gjerne før saken behandles av UDI. Det har betydning for deres vurdering av søkerens asylgrunnlag. Vi trenger også deres identitet for å kunne uttransportere personen hvis han eller hun får endelig avslag.

Må bruke store ressurser på enkeltsaker

Les også

Her skjer kriminaliteten

Se Aftenpostens interaktive oversikt.

Politiets utlendingsenhet har prøvd å kartlegge hvor mye tid vi bruker på ID-sakene.

- Det viser at noen av sakene kan ta veldig lang tid. Vi har en del personer med endelig avslag og ulovlig opphold som vi må bruke meget store ressurser på å oppklare identiteten til. Det er veldig stor forskjell mellom de vanskelige og enkle sakene.

- I saker hvor det ikke finnes noe som helst dokumentasjon, og hvor personen kommer fra land uten noen registre, sier det seg selv at det er en enorm utfordring, sier Kristin Ottesen Kvigne.

Ressursbruken

ID-problemene, samt den store økningen i antallet saker asylsøknader, er blant årsakene til at asylbyråkratiet er den delen av offentlig sektor som vokser mest.

En fersk undersøkelse fra SSB viser at utgiftene til UDI og UNE økt fra 1,5 til 3,7 milliarder kroner fra 2006 til 2012.

Det meste er knyttet til lønn (770 millioner kroner), asylmottak (1520 millioner kroner) og økonomiske ytelser til beboerne (460 millioner kroner).

Les også