- Demp ammepresset

Ammepoliti, ammemafia og Ammatollah er ord som er brukt om aktører i den norske ammedebatten. Hvor lenge nyfødte skal ammes og hvilke helseeffekter ammingen gir, har vært og er fremdeles et sensitivt tema. Norske helsemyndigheter gir offisielle ammeråd, og de er basert på retningslinjer utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO). - Ammerådene er basert på WHO sitt direktiv, som igjen er utarbeidet særlig for nyfødte i u-land. Der er gjerne risikoen for infeksjoner langt høyere enn i Norge, og ammingen har derfor en helt annen helseeffekt på barn, sier lege og spesialist i klinisk bakteriologi og immunologi Agnes Wold ved Sahlgrenska akademien i Göteborg.

Dårlig samvittighet.

I siste nummer av det svenske fagbladet Smittskydd langer hun ut mot det hun mener er sterkt overdrevne forestillinger om effekten av amming. Hun mener at ammerådene fra WHO er irrelevante for helseforholdene i Norge og Sverige, og at det derfor er tull å oppfordre kvinner her til lands til å amme barna så lenge som 2 til 3 år.- Amming har en sterk infeksjonshemmende effekt, og morsmelk er veldig bra næring. Men rådene fra WHO misbrukes og bidrar til at kvinner som av ulike grunner ikke ammer får dårlig samvittighet, sier hun.På sykehuset bør foreldre få hjelp til å komme i gang med å amme, og så kan de bestemme selv hvor lenge de fortsetter. Det er i de første månedene etter fødselen at det er viktigst for barna å få i seg morsmelk, sier hun.Fra ulike hold påvises det stadig en sammenheng mellom morsmelk og utbredelse av en rekke sykdommer, og det hevdes at barn som fullammes lenge blir mer intelligente. Spesialistlege Wold mener mange av effektene er overdrevet.- Det er vanskelig å påvise at morsmelkerstatning er noe dårligere ernæring for spedbarn. Samtidig er andre helseeffekter ved morsmelk enn den infeksjonshemmende veldig små og vanskelige å påvise. Det er også feilaktig å hevde at amming beskytter mot allergi, sier hun og understreker samtidig at ammende ofte scorer høyere på sosiokulturelle faktorer som helse, utdanning, inntekt og intelligens.- Det er vanskelig å fjerne disse faktorene i forskning på effekter ved morsmelk, fordi faktorene i seg selv påvirker forekomsten av sykdommer og intelligens senere i livet hos barna, sier Wold.

Leserne mener: "du verden så slitsomt det var med alle spørsmålene om hvorfor jeg ikke ammet""Unngå absoluttisme. Ingen har godt av det." "Man kan jo ikke bare klemme ut et barn uten at man er villig til å gi det hva det trenger. Da er det bedre å la være." Delta i debatten!

Talibanisme.

- I Sverige er det en "ammings-talibanisme", og det virker som om den er enda verre i Norge. Norske og svenske barn er veldig friske, og for mødre som ikke ammer kan det sterke fokuset være en stor kilde til bekymring, sier Wold.

Uenig.

I Norge har overlege Gro Nylander vært en frontfigur i ammekampanjen de senere årene. Hun er uenig i spesialistlege Wolds synspunkter. - Norske helsemyndigheter råder til amming i hvert fall det første året, og gjerne godt inn i det andre. De første seks månedene får barnet alt det trenger av næring gjennom morsmelken og kan gjerne fullammes, sier overlege Nylander, som også har gitt ut veiledningsbøker om blant annet amming. Hun hevder at vitenskapen i dag er klar på at amming gir langsiktige helseeffekter både for mor og barn.- Morsmelkerstatning er en helt grei ernæring for spedbarn, men mangler mye av det som gjør morsmelken ekstra verdifull, for eksempel antistoffer og fettsyrer spesiallaget for menneskebarn. Det trist for dem som ikke får ammet, men de kan trøste seg med at man får fine barn i Norge i dag også uten - og vi har ingen rett til å underslå fakta om egenskapene ved morsmelk, sier Nylander.