- Forslag øker kostnadene

- Det er store, utgiftskrevende tiltak hvis man skal følge opp. Å øke grunnbemanningen i helse- og omsorgssektoren, en av de mest arbeidskraftintensive sektorer i offentlige virksomhet, det er et meget kostnadskrevende tiltak. Jeg tror det vil mer enn oppveie innsparingseffekten av de øvrige tiltakene, sier Høybråten.Landets fire store arbeidstagerorganisasjoner - LO, YS, Unio og Akademikerne - har utarbeidet 18 forslag for å få ned kostnadene ved det voksende sykefraværet.De viktigste er:Gradert sykemelding, tidligere attføring, plikt for arbeidsgiver til å tilrettelegge arbeidsoppgave, refusjon for sykepenger må øremerkes til virksomheten som har fraværet. De mest kontroversielle er at alle institusjoner som har hatt økning i sykefraværet siste år "skal gjennomgå og eventuelt endre sine arbeidstidsordninger og grunnbemanning". LO & co. krever i tillegg at myndighetene må følge opp med ny ressurstilgang for å øke grunnbemanningen når det er nødvendig for å utføre pålegg gitt av Arbeidsstilsynet.Høybråten mener 18-punkts listen alt i alt er konkret og konstruktiv.- Flere av forslagene tror jeg kan gi effekt på sykefraværet. Jeg er spesielt opptatt av forebyggende tiltak, som tilrettelegging for fysisk aktivitet. For det andre tror jeg plikt for arbeidsgiver om tilrettelegging på arbeidsplassen er veldig fornuftig. Men det tiltaket som kan gi størst effekt på statens utgifter i retning innsparing, er økt bruk av gradert sykemelding, sier Høybråten.

Kostnadsøkning.

Hvis alle LO-forslagene skulle bli gjennomført, tror han imidlertid på en netto kostnadsøkning - stikk i strid med statsminister Jens Stoltenbergs krav om at kostnadene skal ned med 2,5 milliarder kroner.- Så forslagene fører ikke til lavere kostnader?- Jo, noen av tiltakene vil det. Men jeg tror 2,5 milliarder på en slik prosess er et helt urealistisk anslag, og det bekreftes av disse forslagene, slutter Høybråten.