Les også:
- Trodde hun skulle dø
Feilmedisinering truer 3 av 4 eldre
Det sier Jørund Straand, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.
– Men det er like fullt alvorlig. I en viss grad avspeiler dette sykehjemmenes forankring. I regelverket er sykehjem ikke definert som helseinstitusjoner, men som et omsorgstilbud. De kvalitetstiltakene som kjennetegner helseinstitusjoner har vært forsømt innen sykehjemssektoren. Det har kanskje vært mer vekt på å få enerom til eldre, enn å sikre den medisinske kvaliteten, sier han.
– Jeg vet også at mange av de legene som jobber i sykehjem er svært misfornøyde med de journalsystemene de har, som til dels ikke er tilpasset deres praksis. Tidligere var det vanlig at man hadde veldig mange ulike steder man noterte ned legemiddelopplysninger. Jeg hadde ventet at dette var bedre nå, sier Straand.
Og legger til: – Dette er et område som fortjener et løft fremover. Det er sykehjemmene som har de mest skrøpelige og sårbare pasientene.
Og det er mange av dem.
– Grovt sett er det ca. tre ganger så mange sykehjemsplasser som sykehussenger.
– Når det gjelder forskning og fagutvikling, så har det vært forsømt i mange år. For legenes del er det å være sykehjemslege ikke noe som gir primærmeritt til noen spesialiteter. Bemanningen er også opp til hver enkelt kommune, så det blir veldig stor variasjon på kvaliteten. Vi har også sett ulik behandlingskultur. Pasienter med like diagnoser ble behandlet svært ulikt med legemidler. Og vi vet at tre av fire sykehjemspasienter har demens. En undersøkelse for noen år siden viste at bare hver åttende hadde fått en skikkelig demensdiagnostikk, sier professoren.
