- Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel

Ingen formelle krav om spesialkompetanse stilles til legene som tar imot ofrene på landets overgrepsmottak.

Mange leger mangler kunnskap om psykologiske, sosiale og medisinske forhold ved overgrep, og om den akutte psykososiale ivaretakelsen av pasientene.

Verre er det, i et rettssikkerhetsperspektiv, at mange leger ikke er i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

35 prosent av rapportene disse legene i 2011 leverte om DNA-funn og fysiske skader på ofrene, resulterte i kritiske kommentarer fra Den rettsmedisinske kommisjon.

Feil og mangler i hver tredje rapport

- 11 prosent av rapportene var så mangelfulle at legene ble bedt om å lage nye erklæringer eller tilleggsrapporter, sier Torleiv Rognum, leder for kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin. 

I 2009 og 2010 var henholdsvis 26 prosent og 18 prosent av rapportene så mangelfulle at det førte til anmodning om nye erklæringer, opplyser han.

Professor Torleiv Rognum.

- Hva er det legene gjør galt?

- Kort sagt beskriver de ikke spor og skader på en så detaljert og forståelig måte at retten senere er i stand til å vurdere om skadene kan knyttes til det overgrepet pasienten forteller om. Det kan handle om noe så enkelt som å beskrive fargen på "blåmerker". Fargen indikerer hvor nytt et merke er - og dermed om det skal knyttes til overgrepet, sier Rognum.

Han mener dette er et rettssikkerhetsproblem.

- Helsemyndighetene må innføre formelle krav til legene. De må kurses og veiledes før de blir ansett som kompetente til å jobbe på overgrepsmottakene, mener han.

- Neppe faglig forsvarlig

Bekymringen deles av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm), som nettopp har evaluert overgrepsmottakene. Legenes kunnskap er "variabel" og "tilfeldig", konkluderer de.

- Det er ikke tilfredsstillende og kan neppe anses faglig forsvarlig å basere det helserelaterte og rettsmedisinske legearbeidet ved overgrepssaker på leger med kun basisutdanning og erfaring fra generell klinisk virksomhet, uansett fagområde, skriver Nklm.

 Det skulle ha tatt seg ut om det samme var tilfelle ved landets kirurgiske avdelinger. Forskningsleder Steinar Hunskår, Nklm

- For forsvarlig helsehjelp, og ikke minst for det rettsmedisinske arbeidet, kreves det også spesifikk kompetanse. Denne kompetansen bør være både reell og formell, konkluderer Nklm i rapporten som er oversendt Helsedirektoratet.

Bekymringen for overgrepsofrenes rettssikkerhet er bakgrunn for at det er satset kraftig på kursing de siste årene. Kursene finnes - problemet er at endel leger ikke er interessert i å delta.

Setter sin lit til Stortinget

- Ingen har oversikt over hvor mange av overgrepsmottakenes leger som har tatt kursene. Så lenge kompetansekravene ikke er forskriftsfestet, blir det helt opp til hver enkelt lege å bestemme kvaliteten på det arbeid som utføres. Det skulle ha tatt seg ut om det samme var tilfelle ved landets kirurgiske avdelinger, sier forskningsleder Steinar Hunskår ved Nklm til Aftenposten.no.

Han vil ha leger og sykepleiere inn i faste vaktordninger og gjøre kompetanseøkning til en tjenestesplikt.

- Utdannings- og kompetansekrav må altså bestemmes av forskrifter og av arbeidsgiver, slik det er ved annen utdanning for leger, for eksempel ved  kirurgiske avdelinger, presiserer professor Hunskår.

Så langt har ikke Regjeringen villet sikre kompetansen via forskrift.

- I år skal Stortinget evaluere overgrepsmottakene. Våre anbefalinger er helt klare, sier Steinar Hunskår.