- Mødre blir sittende med svarteper

I onsdagens utgave av Aftenposten slår overlege Gro Nylander hardt tilbake mot den svenske legen Agnes Wold, som mener effektene av amming er sterkt overdrevet . - Morsmelkserstatning er en helt grei ernæring for spedbarn, men mangler mye av det som gjør morsmelken ekstra verdifull, svarte Nylander, som har vært en profilert forkjemper for amming i Norge. Anna-Pia Häggkvist, rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet, støtter Nylander, og påpeker at det har kommet flere større rapporter som styrker betydningen av morsmelkens også i industriland.

Må nyansere

- Men det er viktig å nyansere bildet og i tillegg støtte mødre i deres opplevelse av amming, sier Häggkvist, som viser til at de fleste norske kvinner ammer lenge. - 80 prosent ammer når barnet er 6 måneder. Det er et høyt tall, også internasjonalt, sier hun.

Leserne mener: "du verden så slitsomt det var med alle spørsmålene om hvorfor jeg ikke ammet""Unngå absoluttisme. Ingen har godt av det." "Man kan jo ikke bare klemme ut et barn uten at man er villig til å gi det hva det trenger. Da er det bedre å la være." Delta i debatten!

Generell anbefaling

Sosial- og helsedirektoratet anbefaler fullamming i seks måneder, samt at barnet får morsmelk i alle fall i første leveår. - Det er viktig å påpeke at dette er en generell anbefaling. Det er ikke alle kvinner eller barn som får til fullamming i seks måneder eller amming i det hele tatt, av forskjellige årsaker, sier Anna-Pia Häggkvist.

Stort ansvar

Hun peker på at de aller fleste virkelig gjør det de kan for å få ammingen til å fungere. - Vi som helsepersonell har et stort ansvar og må bruke anbefalingen individuelt slik at alle mødre opplever mestring, ammende eller ikke. Dersom en kvinne har lite melk, er det for eksempel ikke alltid nok å råde henne til å amme hyppigere. Vi må vurdere situasjonen ordentlig og finne årsaken til problemet, sier Häggkvist.

---

Les Häggkvists råd for å lykkes med amming .

---

Häggkvist mener det også er viktig å tenke helhetlig på familiens situasjon og ikke bare fokusere på å lyktes med ammingen eller fullamming. Hun mener ammende med problemer ikke alltid får god nok oppfølgning fra helsevesenet.

Sittende med svarteper

I tillegg kan det gå for lang tid fra utreise fra barselavdelingen til mødrene får kontakt med helsestasjonen som skal stå for oppfølgingen. Spesielt gjelder dette for førstegangsfødende, som ikke er kjent med systemet. - Oftest er det mor som blir sittende med svarteper. I stedet må kvinnene bli møtt med forståelse hvis de ikke får til fullamming eller slutter å amme. Mitt viktigste budskap er at ingen skal føle seg mislykket fordi de ikke har fått nok kvalifisert hjelp fra helsepersonell, sier Häggkvist.