- Setter folks helse i fare

Som ledd i en større tilsynskampanje med de 3600 vannverkene i Norge, har Mattilsynet de siste to månedene sjekket 74 vannverk over hele landet. I alt 360 vannverk skal sjekkes innen februar. Målet er å finne ut om vannverkene oppfyller drikkevannsforskriften. - De fleste anleggene vi har besøkt så langt leverer utrygt vann. Det er uakseptabelt at drikkevannsannleggene drives på en måte som setter abonnentenes helse i fare, sier seniorrådgiver og leder for kampanjen i Mattilsynet, Tor Odd Silset. Her kan du se om ditt lokale vannverk er på listen og om det passerte kontrollen. Kan få nytt parasitt-utbrudd
Med utrygt vann mener Silset at vannverkene ikke oppfyller hygienekrav, at de mangler godkjenning, intern kontroll, beredskapsplaner eller to hygieniske barrierer i vannforsyningen. Det var mangel på en hygienisk barriere som gjorde at giardiaparasitten i drikkevannskilden Svartdiket nådde beboerne i Bergen og gjorde tusenvis av dem syke i 2004. 13 av de 74 sjekkede anleggene mangler en slik sikkerhetsbarriere. - Vi ser på dette som den mest alvorlige mangelen. Det er alltid en risiko for at en barriere kan falle ut, og da må en annen være på plass for å rense vannet. En måte å løse det på er for eksempel å ha både kloranlegg og et ekstra filter eller UV-stråling, sier Silset som peker på at de 13 anleggene mest sannsynlig vil få godkjenningen sin trukket tilbake. Bakgrunnen for Mattilsynets økte fokus på vannverkene er tilsynets statistikk fra 2005. Den viste at bare fire av ti vannverk var godkjente og at bare fem av ti har beredskapsplaner på plass. Se hvilke vannverk som er godkjent i ditt distrikt her. De som er godkjent har koden E. Aftenposten har tidligere skrevet om 116 vannverk som serverte E.coli-infisert drikkevann til 200.000 innbyggere. Se listen over disse vannverkene her. Jaktet på ny kilde
Støren vannverk i Midtre Gauldal kommune er en av de kommunale anleggene som kommer dårligst ut i tilsynsrapporten fra Mattilsynet. Vannverket er verken godkjent eller har to hygieniske barrierer. Ifølge teknisk sjef, Stein Roar Strand skyldes dette lang planlegging av en ny kilde. - Helt siden 1999 har vi vært på jakt etter en ny grunnkilde. Den har vært vanskelig å finne, men nå har vi funnet den vi regner med den skal være klar utpå høsten. Vi har ikke sett nødvendigheten å investere i en ekstra hygienisk barriere, altså et fullskala renseanlegg så lenge vi har planlagt den nye kilden, sier Strand. Strand sier vannverket ikke har søkt om godkjenning fordi de visste de ikke ville få det på grunn av den manglende hygieniske barrieren. Ifølge Tor Odd Silset er Strands argumenter typiske for vannverkene som ikke oppfyller drikkevannsforskriften. - Mange vannverk unnlater å søke om godkjenning fordi de vet de ikke oppfyller drikkevannsforskriften. I tillegg bruker mange vannverk altfor lang tid på å utbedre kvaliteten. Syv år er uakseptabelt lenge. Ett år bør være maksimum, sier Silset. Verken Støren vannverk eller noen av de andre 74 vannverkene er stengt. Silset understreker at det ikke er noen alvorlig helserisiko å drikke vannet fra anleggene i dag, men at dette raskt kan endre seg hvis anleggene ikke skjerper seg Silset innrømmer at tilsyn med vannverkene ikke blitt høyt nok prioritet i Mattilsynet til nå. Nå vil tilsynet vurdere dagbøter og politianmeldelse mot useriøse vannverk. Økonomi ingen unnskyldning
Seniorrådgiveren mener dårlig kommuneøkonomi ikke er en unnskyldning for ikke å prioritere vannverkene der kommunen er vannverkseier. Utgifter til vannverk belastes nemlig ikke kommunebudsjettet direkte. Anlegg og drift av drikkevannsanlegg går på et eget kapittel i kommunebudsjettet. Over tid vil kommunen kunne dekke alle kostnader på dette kapittelet over drikkevannsavgiften som abonnentene betaler. Alle vannverk som leverer vann til mer enn 20 husstander eller 50 personer må ha en godkjenning av Mattilsynet. Slik får tilsynet sjekket om anleggene oppfyller minimumskravene i drikkevannsforskriften fra 1995.