- Tvinges til å bli stående i helsefarlig nattarbeid

545.000 nordmenn jobber skift eller turnus med vakter utenfor normalarbeidstiden mellom klokken 06 og 18. Rundt 15 prosent av den totale arbeidsstokken har regelmessige nattevakter, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Dagjobbene forsvinner

Helserisikoen ved langvarig nattarbeid er kjent: Kreft, diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager og trolig nedsatt fruktbarhet.

- Men muligheten for å bli flyttet over til dagvakter er nærmest lik null, sier HMS-ansvarlig Jon Arne Mo i forbundet Industri Energi, som organiserer mange av operatørene i landets prosessindustri.

- Årsaken er at så mye av bedriftenes virksomhet nå er outsourcet til andre selskaper. Før kunne en sliten nattarbeider flyttes over til for eksempel vedlikeholdsarbeid, som ble drevet på dagtid. Men nå er det andre firmaer som tar seg av vedlikeholdet. Dermed tvinges folk til å bli stående i turnusen sin - alternativt må de finne seg ny jobb eller gå over til NAV hvis de er blitt syke. Det er dette vi kaller utstøting, sier Mo.

Tillitsvalgt Billy Fredagsvik ved Hydro i Høyanger bekrefter dette bildet.

- Når folk har jobbet helkontinuerlig skift i mange år og nærmer seg femti, da er de slitne. Noen får hjerteproblemer, andre sukkersyke eller muskel- og skjelettplager. De søker seg over på dagskift. Men der er det mange om beinet, og folk blir stående for lenge i den mest slitsomme turnusen, sier Fredagsvik.

Reservasjonsrett?

Folk som er arvelig disponert for diabetes og dessuten veier for mye, bør tenke seg godt om før de velger å stå lenge i en turnus med nattarbeid, sa overlege Trond Geir Jenssen ved Rikshospitalet til Aftenposten.no tirsdag. Faren for å utvikle diabetes 2 øker markant, jo lengre man jobber natt.

Norsk sykepleierforbund er bekymret for helsefaren.

- Bør sykepleiere og andre kunne reservere seg mot nattskift dersom de er arvelig disponert for type 2-diabetes eller andre sykdommer som settes i sammenheng med nattarbeid?

- Det er en svært interessant tanke som det er for tidlig å mene noe om, men som partene i arbeidslivet kanskje bør gå nærmere inn i. I dag er det jo slik at gravide sykepleiere slipper å være i nærheten av røntgenstråler. Dette er en klar parallell til det vi snakker om her. Det handler om retten til å velge at man ikke vil utsette seg for kjente risikofaktorer, sier leder Eli Gunhild By i Sykepleierforbundet.

I rapporten Arbeidstid og helse,  gjennomgår Statens Arbeidsmiljøinstitutt all forskning som hittil er gjort om sammenhengen mellom sykdom og arbeidstid.

Natt- og skiftarbeid gir i første rekke søvnforstyrrelser, økt ulykkesrisiko og økt risiko for hjerte- og karsykdommer, ifølge rapporten. I tillegg gir natt- og skiftarbeid sannsynligvis økt risiko for mage- og tarmplager, muskel- og skjellettplager, enkelte kreftformer og nedsatt fruktbarhet .

Hjertesykdom og kreft

Et stort antall både nyere og eldre forskningsartikler viser at skiftarbeidere har en større risiko for hjerte- og karsykdommer enn dagarbeidere.  Risikoen gjelder spesielt fabrikkarbeidere, og årsaken er sammensatt. Det ser ut til at skiftarbeidet i seg selv gir høyere risiko for vektøkning og mer røyking, og dette er livsstilsfaktorer som kan føre til hjerte- og karsykdom.

Flere studier gjennom de siste 20 årene har påvist sammenheng mellom spesielt brystkreft og skiftarbeid, og det er hovedsaklig sykepleiere som er undersøkt.

Etterhvert er det også kommet enkelte studier som viser økt risiko for andre kreftformer, men fortsatt mangler det mye kunnskap om hva det er ved skiftarbeid som skulle øke risikoen for kreft. En dansk undersøkelse fra 1976, viste at kvinner som hovedsaklig jobbet nattskift,  hadde 50 prosent høyere risiko for brystkreft.

Mage- og muskelplager

Plager knyttet til mage- og tarmsystemet er blant de mest rapporterte blant skift- og nattarbeidere, og studier har vist at forekomsten av mage- og tarmproblemer økte med antall timer man jobbet natt. Årsaken til dette er sannsynligvis sammensatt, og både diett og andre livsstilsfaktorer kan virke sammen med døgnrytmeforstyrrelser.

Forskning tyder også på en mulig moderat forhøyet risiko for senabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet ved skiftarbeid, og først og fremst nattarbeid. Årsaken til at nattarbeid kan gi økt risiko for abort er ikke avklart. En mulig forklaring er knyttet til de fysiologiske endringene man ser ved nattarbeid med døgnrytmeforstyrrelser som påvirker hormoner og stoffskifte.

For sammenhengen mellom skiftarbeid og for lav fødselsvekt, svangerskapsforgiftning eller dødfødsel er datagrunnlaget for lite til å trekke konklusjoner.