Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • En mor får ammehjelp på Ammesenteret på Rikshospitalet. Mange mødre får for dårlig oppfølging, mener ammeveileder Anna Pia Häggkvist.

    FOTO: TOM A. KOLSTAD

Ammer til tross for smerter og problemer

Få norske mødre har hatt en problemfri ammeperiode.


Les også: - Demp ammepresset - Var et nederlag
Svært mange norske kvinner rapporterer om ulike problemer under amming, viser resultater fra masteroppgaven "norske kvinners ammeproblemer". Det er helsesøster Elisabeth Tufte, seniorrådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet, som har skrevet oppgaven. Studien, som ble utført i 2005, viser at bare 12 prosent av de spurte har hatt en problemfri ammeperiode.
Leserne mener:
"Du verden så slitsomt det var med alle spørsmålene om hvorfor jeg ikke ammet""Unngå absoluttisme. Ingen har godt av det." "Man kan jo ikke bare klemme ut et barn uten at man er villig til å gi det hva det trenger. Da er det bedre å la være." Delta i debatten!

Skal være smertefritt

Den vanligste plagen er såre brystknopper. Nesten halvparten av de spurte, 49 prosent, oppgir såre brystvorter under ammeperioden som et problem. - Det er normalt at det kan være sårt og ømt de første dagene, men utover det skal amming være smertefritt. Det er viktig å søke hjelp tidlig dersom man opplever smerte som ikke gir seg ved amming, sier Anna-Pia Häggkvist. Hun er utdannet sykepleier og ammeveileder, og jobber som rådgiver ved kompetansesenteret for amming.

Mye melkespreng

925 kvinner deltok i studien, og det er kvinnene selv som har definert hva de opplevde som problemer under ammingen. Det betyr at de som har oppgitt at de har såre brystknopper kan ha hatt en sårhet som tilhører det normale i starten - mens andre kan ha hatt svært såre og infiserte brystknopper. 43 prosent opplevde melkespreng som et problem. - Også melkespreng er normalt, spesielt rundt tre dager etter fødselen. Noen opplever likevel at det er svært ubehagelig, sier Häggkvist. Nesten en av tre hadde hatt brystbetennelse og tilstoppede melkeganger, noe som er plagsomt og smertefullt. - I tillegg opplevde mer enn en av fire usikkerhet rundt melkemengde. Det er et betydelig antall, sier Häggkvist.

Stor spennvidde

Ifølge Häggkvist er spennvidden stor innenfor denne gruppen. Noen kvinner som har for lite melk oppdager dette ved at barnet ikke legger på seg eller blir urolig og gråter. Andre merker det ikke fordi barnet oppfører seg normalt. - Man har nok melk hvis barnet er fornøyd og tisser godt, gjerne 5-6 tunge bleier. I tillegg bør det komme rikelig med avføring, gjerne mer enn fem ganger i døgnet de to til tre første ukene. Etter det kan brystbarnet gjøre fra seg så sjelden som en gang i uken. Kommer det mye ut, kommer det nok inn, slår Häggkvist fast.

Kontakt helsestasjon

Studien viser at andre problemer ammende mødre opplever er generelle smerter ved amming (15 prosent), at barnet tar brystet dårlig og lite vektøkning hos barnet (begge 11 prosent). - Er man i tvil, er det svært viktig å ta kontakt med helsestasjon eller sykehus. Der kan barnets vekt vurderes, helsepersonell kan se om barnet har et godt tak og mor kan få råd om ammeteknikk, sier Häggkvist.
Les Häggkvists råd for å lykkes med amming .

Roser norske kvinner

Selv om mange opplever smerter og ubehag under amming, skal det mye til før norske kvinner slutter å amme. Häggkvist roser norske kvinner for å ikke gi opp, selv om hun skulle ønske at det var færre som ammet i følge med blod, svett og tårer. - Undersøkelsen viser at kvinnene i stor grad ammer til tross for problemer, sier Häggkvist. Bare to prosent av kvinner som sluttet å amme innen en seksmåneders periode etter fødselen oppgir såre brystknopper, som er den mest vanlige ammeplagen, som årsak. Det viser tall fra Spedkost-undersøkelsen, som er gjennomført på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet.

Lite melk vanligst årsak

- Norge har en sterk tradisjon for å amme, og historisk sett har norske kvinner "alltid" begynt å amme rett etter fødselen, også i perioder hvor amming har vært "ut". Dette setter skandinaviske kvinner i en særstilling internasjonalt, sier Häggkvist. 1932 spedbarn var inkludert i analysene i spørreundersøkelsen, som vurderes som landsrepresentativt for seks måneder gamle spedbarn i Norge.
  • Flesteparten som sluttet å amme oppga lite melk som årsaken. Dette gjaldt 42 prosent av de spurte.
  • En av ti svarte at barnet ikke ville amme, mens 8 prosent oppga sykdom eller medisinbruk som årsak.
  • Bare fem prosent av de spurte sluttet å amme på grunn av brystbetennelse eller tilstoppede melkeganger.

Les også

Siste fra seksjon

Relaterte bilder

Anna-Pia Häggkvist oppfordrer kvinner til å oppsøke hjelp dersom de sliter med ammingen. FOTO: Søren Hauge Karlsen / Puls

Morsmelkerstatning mangler mye av det som gjør morsmelken ekstra verdifull, mener overlege Gro Nylander. FOTO: ROLF M. AAGAARD

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer