Gjesteneskal komme klokken 13.00 og stresset brer seg. Årsaken er ikke maten, men været. Mer enn flat sufflé, frykter jeg den lave vårsola. Vi har store vinduer mot sør og vest. De er ikke vasket siden jeg vil ikke si når. Hvis skitten havner i sollyset, kommer noen til å skamme seg, og det er ikkemannen min. Siden Sissel Gran skrev Aftenposten-spalten med tittel "Ung, sliten og lurt" i januar, har prat om hjemmestress og "tidsklemme" gått i alle medier, inkludert samtaler rundt kafébordene og helt sikkert i de norske dobbeltsengene. Vi har hørt mange synspunkter, men én sak har alle vært enige om: problemet er dårlig tid.Nå utfordres denne "sannheten" av forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som forteller at småbarnsforeldre ikke jobber mer, men tvert imot færretimerenn før, og av sosiolog Anne Lise Ellingsæter som ber oss kassere begrepet "tidsklemma". Ordet viser ikke annet enn at vi for tiden gjør alle problemer til et spørsmål om knapphet på tid, sier hun. Småbarnsforeldrenes problemer er en forventningskrise,sier Ellingsæter til Dagsavisen og høres ut som et svakt ekko fra den gang trolig hun - og helt sikkert jeg - marsjerte i gatene i protest mot noen som påsto at kvinner ikke var undertrykte, det var bare noe vi følte. Ekkoet lød bare et sekund, for selvsagt har Ellingsæter rett i at unge mennesker har urealistiske forventninger når de både vil jobbe mye og være mye sammen med ungene og trene mye og pusse opp hus og dessuten ha mye tid til kjærlighetsliv og venner. Dessuten har de urealistiske forestillinger om fortiden. Har noen noen gang hatt god tid mens de hadde småunger?

Eksemplet klesvask

I jakten på kjernen i stresset har vi også nærmet oss etnolog Ingun Grimstad Klepp som forsøker å svare på hvorfor det er hunsom tar klesvasken og hvorfor hun vasker så mye?Klepp sier at vi har fullere klesskap og vasker flere slags plagg enn vi har gjort noen gang før. For 100 år siden kunne en bukse brukes i årevis uten å havne i stampen. Det samme gjaldt sokker. Skjorter ble vasket, men ikke ofte.På 1950-tallet begynte vaskemaskinene å bli allemannseie, men fortsatt var det langt igjen til dagens hyppige klesvasker. Klepps rapport "Fra rent til nyvasket" konkluderer med at vi i dag har fått nulltoleranse for annet enn gullende rent tøy. Dermed har hun svart på hvorfor norske kvinner vasker så mye. Kombiner vårt superkritiske blikk med økende velstand og fallende renter, som får oss til å tro at vi trenger enda flere og finere klær, som vi er like overbevist om trenger hyppig og petimeteraktig vedlikehold. Er det rart folk føler presset? Vi har på mange måter fått et lettere liv, men på andre vis innrettet oss utrolig mye mer tid- og arbeidskrevende enn tidligere generasjoner. Særlig virker det som dagens småbarn kommer med utrolig mange "løse deler" i form av spesialutstyr som alle foreldre åpenbart "må" ha og holde orden på.

Hvorfor slutter menn?

SSB-statistikk forteller at gifte norske kvinner i snitt vasker tøy 15 minutter hver dag. Mennene deres vasker 0,02 minutter.Enda skjevere blir bildet når SSB-tallene forteller at mannen vasket mer førhan ble gift. Han kanmed andre ord vaske tøy, men slutter så snart han er vel etablert i et parforhold. Hvorfor? Saboterer han med en aldri så liten ullgenser i kokvasken slik at det går et halvår før hun ser noe poeng begynner å mase igjen? Eller kommer skjevheten av at hun kanmer om tekstiler? Kanskje, sier Klepp, men tror spørsmålet om æreer viktigere.Allerede samfunnsforskningens far her i landet, Eilert Sundt, snakket om skam da han undersøkte rensligheten på bygdene rundt 1860. Han konkluderte med at det var husmorens jobb å holde alle rene. Hvis hun mislyktes, kom husholdet "i vanry".Hvem får dårlig rykte hvis noen i huset er skitne i dag, spør Klepp, og vi tror vi vet svaret selv om hun ikke er ferdig med sine undersøkelser ennå. Renslighetsstandarden i familien knyttes til kvinners rykte. Kvinnen stresser og vasker mer enn mannen fordi det er hennes ære som står på spill hvis ikke alle klærne er rene og pene. Det gjør den også i skitne kroker og vinduer, men skitne og vanstelte klær er verre. Tekstilene bæres ut av huset og viser familiens renslighetsnivå frem for all verden. Hanmøtes bare med et smil hvis han gjør en dårlig jobb på feltet."Kjerringa må først få sitt," sa den svenske forfatteren Marit Paulsen for å forklare hvorfor hun måtte rydde kjøkkenet før hun kunne sette seg og skrive. Hverdagsstress handler om mye, men i bunnen finner vi vel en æresklemme vi kan velge å sitte i eller gå ut av.