Bioloven mykes opp

Hva skal et befruktet egg kunne brukes til? Hvorfor skal ikke norske forskere få benytte seg av ubrukelige egg nå svenskene får det, og hvem skal få lov til å gen-teste barna sine (PGD)? Nå skal Bondevik-regjeringens restriktive lov mykes opp. Startskuddet gikk i går, med en åpen høring i regi av Sosial- og helsedirektoratet og Bioteknologinemnda. Slik loven er i dag, er all forskning på befruktede egg forbudt. Et av hovedankepunktene som kom frem under den åpne høringen, er at forbudet fører til at en mengde egg destrueres i Norge i dag, fordi prøverørsbefruktning gir et overskudd av embryoer. Foreløpig kan ikke disse brukes til noe, heller ikke til å gjøre assistert befruktning bedre. Likevel synes Kr.F. at praksisen i Norge er for løssluppen.

Liberale.

- I Norge er vi faktisk svært liberale, sier stortingsrepresentant Laila Dåvøy (Kr.F.). - Etter Mehmet-saken får alle som søker om PGD dette innvilget. Politikerne må lage rammer og definisjoner som sier hvor grensene skal gå. I tillegg ønsker Dåvøy at forbudet mot forskning på befruktede egg skal opprettholdes, men tror ikke at dette kommer til å få gehør. - Nei, det ser jo ut som om vi går mot en liberal revisjon. Men vi må i hvert fall gå inn i begrepene og ha en etisk debatt for så å lage stramme nok definisjoner for nemnden. Dåvøys håp i denne prosessen er SV, der hun er sikker på at det er representanter som deler hennes syn. Til tross for at partiet sitter i regjering.

Opprydning viktigst.

I Soria Moria-erklæringen går den rødgrønne regjeringen inn for å endre bioteknologiloven i retning av mindre restriktive regler for forskning på befruktede egg. Hvor mye er ikke avklart ennå. - Foreløpig skal vi innhente ulike syn og råd på saken før vi legger frem en uttalelse i januar, sier Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda. Hun er spent på hvor store endringene kommer til å bli etter at forskningsvilkårene er klarlagt skikkelig. Nå er det viktig å få ryddet opp, særlig når det gjelder metodeforbedring av assistert befruktning. - Jeg håper det blir mulig å importere stamcellelinjer slik at norske forskere kan være med i det internasjonale nettverket, sier Rogne. Men, sier hun, det er ikke snakk om noe frislipp slik at alt blir lov. Forrige gang bioteknologiloven var oppe til debatt, landet Bioteknologiemnda på en innstilling om å tillate forskning, om enn på visse vilkår. Disse vilkårene var at all forskning skulle forhåndsgodkjennes av departementet, og at det ikke skulle være noe forhold mellom eggdonor eller mottager. Rogne regner med at flertallet vil komme til samme konklusjon denne gangen også.