Minstejenta har en mystisk hoste. Hva kan det være? Kanskje falsk krupp? Eller... Vi går på nettet og sjekker. Etter få minutter vet vi alt om falsk krupp, har lest tre ulike lister med symptomer, og konkludert med at jo, da, de stemmer.Vi er ikke alene om å bruke nettet på denne måten. 800000 nordmenn benytter seg nå av helsetjenestene på Internett.Fordelene med de omfattende, og stadig flere helsetjenestene på Internett, er åpenbare: Vi tilegner oss kunnskap om egen sykdom, vi kan selv sette i gang riktig forebyggelse og riktig behandling. Netthelsestedene er med og utjevner maktbalansen mellom pasient og lege. Og den upersonlige måten å henvende seg til fagfolk på nettet kan være bra for personer med tabubelagte problemer.Men farene da? At vi stiller feil diagnose på oss selv, bruker nettjenester i stedet for å oppsøke helsevesenet, at vi kan bli sykelig opptatt av å lete etter sykdom og få bekreftelse på at vi feiler noe, at vi benytter oss av mer eller mindre seriøse "test deg selv"?Jo, det er mange farer, men det viser seg altså at nordmenn er bevisste og kritiske brukere av helsetjenestene på nettet. Sosiolog Hege K. Andreassen ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST) er redaktør for nettstedet helse-vett.no, som har som formål nettopp å bevisstgjøre oss. Og Andreassen mener vi nordmenn bruker nettet med kritisk sans.-Våre årlige undersøkelser om hvordan nettet brukes, viser at helsenettsteder på ingen måte erstatter det å oppsøke lege. Tjenestene brukes som et supplement, sier Andreassen.På spørsmål om hva som begrenser bruken av helsetjenester på nettet, er det følgende punkter som nevnes i undersøkelsen:
Varierende kvalitet på nettjenestene.
Oppleves som uoversiktlig og tidkrevende, finner ikke det som er relevant.
Upersonlig.
Regelverk
Før årsskiftet kommer det en veileder fra helsemyndighetene til helsepersonell som er involvert i netthelsetjenester.-Det alminnelige regelverket som gjelder for helsetjenester, gjelder også for nettjenester. Lov om helsepersonell stiller krav om forsvarlighet i helsetilbudet. Det samme kravet gjelder for de som tilbyr tjenester på nettet, sier Tone Bringedal, fung. avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.Bringedal mener kvaliteten på helsetjenenestene på nettet er veldig varierende. Direktoratet ønsker å stimulere til økt aktivitet på nettet, men fokuserer på at vi må stille samme krav til kvalitet som vi gjør til det øvrige helsetilbud.-Hvor henvender man seg hvis man mener en nettjeneste driver useriøst?-Det er de samme instanser som har tilsyn med andre helsetjenester, dvs. fylkeslege og Helsetilsynet. Hvis det er helsepersonell som driver useriøst, kan de jo i siste instans miste sin autorisasjon, sier Bringedal.
