Les også: Slått ut av maten
Nettprat: Gode råd mot matforgiftning
– Det begynte ganske nøyaktig klokken to om natten. Vi våknet samtidig nesten alle sammen. Det var rare lyder og ekle lukter på rommene våre, forteller Karoline Solberg (15), Martine Svinterud (17), Veronica Ljøen (19) og Thomas Lie (21).
De visste det ikke da, men matforgiftningen de hadde pådratt seg, skapte avisoverskrifter både i Budapest, der det skjedde, og her hjemme. Kun én av de 28 de var sammen med på evangeliseringstur, slapp helt unna salmonellaen.
Smertefullt
Delhi belly, Calcutta quickstep eller Montezumas hevn, magesjau har mange tilnavn. Ungdommene fra Tønsberg ler mye når de forteller om det de opplevde i Ungarn for to måneder siden, men det var både smertefullt og ufyselig da det sto på. Det er fremdeles ikke helt over, de lever fremdeles med konsekvensene av sykdommen. Thomas og Veronica er sykemeldte fordi de fremdeles er smittebærere, og alle merker godt at kroppen ennå ikke er like sterk som før.
Bomben
Gjengen fra Tønsberg pinsekirke Betania hadde vært i Ungarn i to dager da de fikk servert pasta med salmonellaforgiftet svinekjøtt på internatet der de bodde. Noen nevnte at det var noe rart med maten rett etter at de hadde spist, uten at det ble noe diskusjon av det. Neste morgen var to stykker dårlige, resten dro ut for å evangelisere. Neste natt gikk bomben av. Nesten samtidig begynte ungdommene å løpe mellom rommene sine og toalettene.
– Noen var så dårlige at de ikke orket å gå tilbake til sengene engang, de bare la seg til på badene eller i gangen utenfor toalettene, forteller Martine.
Etter hvert fikk noen tilkalt lege, som igjen tilkalte ambulanser.
Fremdeles sykemeldt
To måneder etter at de lå på sykehuset, er Thomas og Veronica fremdeles smittebærere og derfor sykmeldte fra jobbene i henholdsvis matvareindustrien og på sykehjem. Karoline har begynt å jobbe igjen.
– Det kan høres deilig ut å bare ha fri en hel sommer, men jeg var helt avkreftet og hadde ikke så mye glede av friheten. Stort sett orket jeg ikke annet enn å ligge hjemme på sofaen, sier Karoline. De må ta hensyn i privatlivet også, de har egne håndklær til hendene hjemme på badet og da de var på leir med menigheten, hadde alle smittebærerne eget bad.
– Jeg føler meg nesten frisk, men jeg blir fortere utmattet enn før. Nå når jeg er oppegående, er det fint å slippe forpliktelsen med jobb selvsagt, men samtidig savner jeg arbeidsplassen min, sier Veronica.
Hun vil tilbake til kollegene og beboerne på sykehjemmet. Hver uke leverer hun prøve til legen i håp om at hun er blitt helt salmonellafri.
Forferdelige sykehus
– Selv om vi ler nå, var det mange som lå og gråt den natten det skjedde. Og det ble ikke så mye bedre på sykehuset, sier Martine.
– Vi ble spredt på tre forskjellige sykehus, og sykehuset Veronica, Thomas og jeg havnet på, var forferdelig. Ikke skjønte vi hva de sa, og hygienen var det så som så med. Da vi ba om å få skiftet sengetøy fordi vi hadde skitnet til sengene, sa de bare at det skulle vi få "i morgen".
Thomas nikker gjenkjennende når Veronica forteller at personalet gikk rundt på rommene med sneipen i munnen. Litt sigarettaske på sengetøyet var ikke uvanlig etter besøk av pleiere.
Positivt også
Karoline var blant de yngste på turen. Hun og resten av gjengen har kanskje mistet noen kilo, men hun har også vokst på opplevelsen.
– Det er klart at mamma var urolig for meg, det var mange urolige foreldre her hjemme. Men på en måte er det bra at hun ikke var der, for jeg måtte jeg ta ansvar for meg selv. Jeg var ikke like syk som de andre, derfor tok jeg litt ledelsen og hjalp ambulansefolkene å plukke ut de som måtte til sykehus først. Jo, jeg vokste definitivt på opplevelsen.
Karoline Solberg, Veronica Ljøen, Martine Svinterud og Thomas Liegleder seg til å få normalisert livene igjen etter matinfeksjonen for tomåneder siden.
