Flere blodgivere på østkanten enn på vestkanten i Oslo

I dag skriver Aftenposten at det er så få blodgivere i Norge at vi må importere blod fra Europa. I Europa er det bare Estland som har færre blodgivere enn Norge.

Når man bryter ned tallene til befolkningen i Oslo, viser det seg at det er langt flere blodgivere på østkanten enn på vestkanten i hovedstaden.

Mens 34,5 prosent av Oslos befolkning bor på vestkanten, bor bare 20 prosent av blodgiverne der. På øsatkanten bor to av tre innbyggere og hele fire av fem blodgivere.

- Sannsynligvis er forskjellen enda større, vi tror at en del som bor øst i Oslo gir blod ved Ahus i Lørenskog, sier professor emeritus Hans Erik Heier ved Blodbanken til Aftenposten.no.

Gir de rikeste minst?

Siden velstanden er større, inntekten er høyere og formuene større i vest enn i øst i Oslo, så er det fristende å konkludere med at de rikeste er minst villige til å gi. Men Heier har ikke grunnlag for å slå fast en sammenheng her:

- Det er interessante tall, men siden vi ikke har gått nærmere inn på det, og siden det ikke er mitt fag å analysere tall på den måten, så kan ikke slå fast at de rikeste er minst villige til å gi blod, sier Heier.

Men det peker i samme retning at velstående Asker og Bærum ligger godt under landsgjennomsnittet når det gjelder blodgivere, mens industrifylket Østfold, hvor inntektsnivået er relativt lavt, ligger nest høyest. Og øker kraftig.

Mens tusen østfoldinger i 1999 ga blod 57 ganger, hadde det i 2008 økt til 79 ganger mens Oslo hadde en nedgang fra 91 til 66.

- Interessant utvikling

- Utviklingen i Østfold er interessant, og vi ha ikke noen fullgod forklaring på den. De har en veldrevet blodbank, men det er det mange som har. Blodbanken i Oslo er offensiv, og den er en av få blodbanker som har eget vervebudsjett. Likevel har antall blodoverførigner gått ned, sier Heier.

Han tror noe av nedgangen i Oslo skyldes at en del av byens blodgivere har meldt overgang til blodbanken ved SIA i Lørenskog.

Og så har han en mistanke om at nedgangen er et utslag av en større trend som forskerne Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind har beskrevet i rapporten «Fra folkebevegelse til filantropi». Der beskriver de hvordan dugnasinnsats er blitt erstattet av betalingsvilje.