Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • MMR-vaksinen gis to ganger, når barnet er 15 måneder gammelt og når det er 12 år gammelt.

    FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

Ikke bevist at MMR-vaksinen forårsaker autisme

Hans forskning fikk foreldre over hele verden til å slutte å vaksinere barna mot meslinger. Nå sier han at det ikke finnes bevis for påstanden om en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.



I Norge falt andelen mesling-vaksinerte barn med 10 prosent da Andrew Wakefields forskningsresultater ble kjent.

Studien, som ble presentert i det velrenommerte tidsskriftet Lancet, ble hilst velkommen av vaksine-skeptikere. Men en lang rekke fagfolk var kritiske til Wakefields påstander, siden ingen andre studier hadde vist noe tilsvarende.

De fryktet konsekvensene, for meslinger kan være en farlig sykdom.

Mesling-epidemier dreper

  • I 1999-2000 var det en epidemi i Nederland med over 3000 meldte meslingtilfeller. Tre døde og fem fikk hjernebetennelse.
  • I 2000 var det et meslingutbrudd i Irland med ca 1200 meldte tilfeller. To barn døde.
  • Under et utbrudd i Italia i 2002 ble 1500 syke. Fire døde, mens 13 fikk hjernebetennelse, ifølge Folkehelseinstituttet.

For legene var det altså viktig å overbevise småbarnsforeldre om at det kan være farlig å kutte ut MMR-vaksinen, som beskytter mot både meslinger, kusma og røde hunder.

I 2004 fikk de en viss hjelp av den engelske legen selv, da det viste seg at forskningen hans var betalt av en rettshjelpsorganisasjon som ville vite om det kunne være regningssvarende å gå rettens vei med en mulig sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.

- Det fantes ikke bevis

Nyheten om dette ble ikke godt mottatt, og Andrew Wakefield er under granskning i regi av det engelske General Medical Council.

I 2006 solgte han huset sitt i London og flyttet til Austin, Texas. Der har han en ledende administrativ stilling ved The Thoughtful House autism centre. Han har ikke lov til å virke som lege i USA.

The Times har oppsøkt ham, og overfor den britiske avisen innrømmer han at han ikke hadde bevis for påstanden om en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.

- Jeg er helt enig i at det ikke fantes bevis. Men det har jeg heller aldri hevdet, sier Wakefield til avisen.

Han har ikke noe ansvar for at andelen vaksinerte barn har falt kraftig, mener han.

- At meslingene er på fremmarsj, er ikke resultatet av en hypotese - vi skapte ingen frykt. Vi ga et svar på foreldres legitime bekymring, sier han til The Times.

- De var usikre på vaksinen, og vi ga dem et svar på en profesonell og etisk korrekt måte.

Norge: 1 av 20 vaksineres ikke

Nesten 19 av 20 norske barn får de fleste programvaksinene til noenlunde riktig tid. Om de ikke får vaksinene, kan det skyldes hyppig flytting, utenlandsopphold eller at foreldrene har dårlige norskkunnskaper.

Men endel foreldre avslår også vaksinasjon fordi de mener vaksinen er farligere enn sykdommen den skal beskytte mot.

Noen mener en sunn livsstil hindrer at barnet smittes.

Andre hevder at sykdomsstatistikken ikke kan stemme eller at tallene ikke gjelder deres barn, ifølge forskning som refereres på Folkehelseinstituttets hjemmesider .

Dansk forskning: Ingen sammenheng

Mange forskergrupper har undersøkt om MMR-vaksine kan være årsak til autisme.

Folkehelseinstituttet viser til en dansk undersøkelse som omfattet over 530.000 barn. 82 prosent av dem hadde fått MMR-vaksine.

Det var ikke flere autismetilfeller blant de vaksinerte enn de ikke-vaksinerte, uansett alder ved vaksinasjon, tid siden vaksinasjon eller tid mellom vaksinasjon og diagnosetidspunkt.

Men siste ord er neppe sagt. For det har vært en betydelig økning i antall registrerte tilfeller av autisme i USA og England de siste 20 årene. Og hvorfor det er slik, vet man ennå ikke.

Les mer:

Les også

Siste fra seksjon

Vaksinasjon mot meslinger startet i Norge i 1969. Fra 1983 har de aller fleste norske barn fått MMR-vaksine, som beskytter både mot meslinger, kusma og røde hunder. MMR-vaksinen skal gis to ganger, ved alder 15 måneder og 12 år.

Inkubasjonstiden er 10-15 dager. 3-4 dager med snue, lysømfintlighet, moderat feber og hoste. Etter 2-3 dager utslett i munnhulen. Så følger feber og utslett i ansiktet, bak ørene og på halsen, og etterhvert på hele kroppen. Varer vanligvis i ca en uke. Stor risiko for ettersykdommer som lungebetennelse, bronkitt, mellomørebetennelse og hjernebetennelse. Kilde: Folkehelseinstituttet

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer