Sakte er Kay Arne Sørensen på vei tilbake til arbeidslivet, etter å ha brent seg ut. Men han oppfatter seg ennå som arbeidsnarkoman og er livredd for å bli hektet på nytt.
Alltid aktiv. Han var treningsnarkoman alpinist som ung, og fortsatte som arbeidsnarkoman i arbeidslivet. Samtidig fylte Kay Arne Sørensen fritiden med verv og engasjementer.-Jeg hadde ingen grenser for mitt eget engasjement. En grunnleggende angst for å være passiv, kombinert med et sterkt ønske om å vise omsorg for andre, drev meg fremover døgnet rundt. Det skjedde selv om jeg ofte ble helt utslitt og var på randen av å ta mitt eget liv, forteller Sørensen.Turbomannen sa aldri nei til nye oppgaver, hverken som markedsfører i NSB, OL-koordinator i Oslo eller leder av et kjøpesenter i Asker. Kunsten å delegere var ham ukjent. Og signaler fra familien, som etterhvert besto av kone og to barn, ble ikke tatt på alvor.
Tråkket på andre
-I ettertid innser jeg at jeg tråkket på kolleger og medarbeidere og overkjørte mine nærmeste, uten å skjønne det selv, sier Sørensen nå. Han opplevde aldri at kolleger eller overordnede ba ham å bremse. Og som eier av egen virksomhet var det fritt frem for å drive rovdrift på seg selv. Heller ikke da depresjoner, epilepsi-lignende anfall og selvmordstanker meldte seg, var han i stand til å roe ned.-Jeg var hektet på å jobbe, slik en narkoman er hektet på stoff. Og det måtte en overdose til før jeg innså alvoret.Overdosen fikk Sørensen da han falt ned kjellertrappen hjemme i Asker, ødela et kne og måtte være i ro på sykehus og rehabiliteringsinstitusjon i mange uker. Da fikk mannen en mental knekk og innså at det var nødvendig med profesjonell hjelp. Derfra har veien tilbake til arbeidslivet gått med små skritt, hjulpet av ulike institusjoner, profesjonelle fagfolk og en liten krets nære venner - og ikke minst; familien.
"Ansatt" på Trygdekontoret
To år etter fallet i kjellertrappen er han ennå uføretrygdet og kaller seg "ansatt" på Trygdekontoret, under posten medisinsk rehabilitering. Samtidig holder han foredrag i mange ulike fora om sine erfaringer. Og han ser for seg en fremtid som rådgiver for mennesker og virksomheter som vil unngå den fellen han selv ble fanget av.-Jeg har engasjert meg i et par frivillige prosjekter. Og til tider kjenner jeg at mitt gamle, arbeidsnarkomane jeg tar tak i meg. Da må jeg være på vakt. Hvis ikke risikerer jeg å bli hektet på nytt, sier Kay Arne Sørensen.
