Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • To view this page ensure that Adobe Flash Player version 10.1.0 or greater is installed.

    Get Adobe Flash player

    Folkehelseinstituttet: - Denne vaksinen er helt trygg

    Overlege Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet forklarer hvordan tilsetningsstoffene i Pandemrix-vaksinen er blitt testet og brukt i milliarder av vaksiner tidligere.

    VIDEO:

  • Annicken Bratland (31), til venstre, er seks måneder på vei. Hun har bestemt seg for å ta vaksinen mot svineinfluensa. Men Sara Mortensen (33), til høyre, er fortsatt litt usikker. Hun er tre uker unna fødsel, og føler ikke hun har fått god nok informasjon om det i hennes tilfelle er lurt å vaksinere seg.

    FOTO: ROLF ØHMAN

Kun én av fem vil ta vaksinen

I en fersk spørreundersøkelse gjennomført for Aftenposten, svarer kun én av fem at de vil la seg vaksinere mot svineinfluensa. Dét bekymrer Folkehelseinstituttet.

  • Kommentar:

64 prosent av de spurte sier at de ikke vil ta vaksinen, og 15 prosent har ennå ikke bestemt seg. Bare 21 prosent svarer ja på at de vil benytte seg av tilbudet om vaksine.

Tallet overrasker overlege Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet.

–Det var lavt, og jeg håper langt flere tar imot tilbudet når de får det. Både for å beskytte seg selv, men ikke minst på grunn av flokkbeskyttelsen.

Mer skremmende.

Iversen forteller at de nå får inn rapporter både fra Norge og andre land om at viruset oppfører seg mer skremmende enn først antatt.

–Selv om det går bra med de fleste som smittes, så blir en god del alvorlig syke. Det gjelder også friske som ikke har noen risikobakgrunn.

I helgen ble en femti år gammel mann og en tenåringsjente lagt inn på intensiven på sykehus i Norge på grunn av kritisk sykdom. Ingen av de to var i noen risikogruppe fra før. Mannen døde i helgen. Dette er det syvende dødsfallet knyttet til svineinfluensa i Norge.

–Dette er alvorlige meldinger som gjør at det er god grunn til å la seg vaksinere selv om man ikke tilhører en av risikogruppene. Selv kommer jeg uten tvil til å ta vaksinen, og jeg vil råde alle mine nærmeste til å gjøre det samme.

Ikke alvorlig nok.

40 prosent av dem som svarte nei til å ta vaksinen begrunner det med at de ikke tilhører en risikogruppe. 20 prosent begrunner det med frykt for bivirkningene, og 20 prosent forklarer det med at svineinfluensaen ikke er alvorlig nok.

Iversen tror dette bildet vil endre seg etter hvert som sykdommen brer seg.

–Da vil folk i større grad forstå alvoret. I tillegg vil folk trolig bli tryggere på vaksinen etter hvert som vi får mer data på hvordan den fungerer, og hvilke bivirkninger vi ser.

Vaksineringen startet i Norge i går, og i første omgang er det kun risikogruppene og helsepersonell som får vaksine. Norge har imidlertid kjøpt inn vaksine til hele befolkningen.

I løpet av denne uken vil Folkehelseinstituttet vurdere om hele landets befolkning skal gis råd om å vaksinere seg.

Iversen understreker at helsemyndighetene ennå ikke har gitt noen klare anbefalinger for den friske delen av befolkningen, han legger ikke skjul på at det beste er om så mange som mulig vaksinerer seg.

–Dette er en ufarlig vaksine med få bivirkninger. Vi jobber nå med regnestykker på hvor mange sykehusinnleggelser vi kan unngå etter hvor mange som vaksinerer seg. Disse tallene, og hvordan vi anbefaler den friske delen å forholde seg til vaksinen kommer vi snart ut med, sier han.

Savner informasjon.

I undersøkelsen ble det også spurt om man hadde fått informasjon om hvordan man kunne få vaksinen. Over halvparten svarer at de ikke har fått det.

Gravide Sara Mortensen (33) og Annicken Bratland (31) er i risikogruppen, og de etterlyser bedre informasjon om hvor de kan henvende seg for å få tatt vaksinen.

–Jeg har ringt til fastlegen min for å få svar på dette, men får bare beskjed om å ringe tilbake senere fordi de ikke vet noe ennå, sier Mortensen. Hun er tre uker unna fødsel, og er usikker på om hun i det hele tatt bør få vaksinen.

–Jeg har en del spørsmål knyttet til det at jeg så snart skal føde, og har derfor vært ekstra ivrig på å få svar, men foreløpig får jeg beskjed om å vente, og fortsette å ringe fra dag til dag. Mortensen mener det ville vært enklere og tryggere om de som var i risikogruppen fikk tilsendt informasjon direkte om hvordan de skulle forholde seg.

Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet forklarer at de vurderte denne muligheten, men endte opp med å la det være fordi det ville bli for komplisert.

–Det beste vi kan si til dem som er i risikogruppene er at de må følge med på informasjon som kommer i lokalaviser og på kommunens nettsider. De kan også kontakte fastlegene hvis de er i tvil om sin situasjon. Men ingen vil bli innkalt til å ta vaksinen.

Iversen tror årsaken til at mange ikke føler seg informert om hvordan de kan få vaksinen er at det ennå ikke har startet i kommunene.

–Vaksineringen starter tidligst denne uken, og mange kommuner har ikke begynt å informere sin befolkning. Dette starter for fullt denne uken, og alle kommuner har fått bevilget penger for å rykke inn annonser i lokalpressen. I tillegg vil de informere om dette på sine nettsider.

Disse bør vaksinere seg

Helsemyndighetene har foreløpig kun gitt sterke anbefalinger om vaksinering til risikogruppene. ALLE FÅR TILBUD
Det er ennå ikke gitt noen offisielle anbefalinger om vaksinen til den friske delen av befolkningen. Er man ikke i risikogruppen bør man avvente nærmere informasjon. Det vil komme i løpet av denne uken. Det er kjøpt inn vaksine til hele befolkningen, og alle vil få tilbud om vaksine, uavhengig av myndighetenes anbefaling.
ANBEFALINGER
Vaksinasjon av risikogruppene startet i går. Tilbud om vaksine til den øvrige befolkningen kommer først etter at alle i risikogruppene er vaksinert, medio november.
Helsemyndighetene anbefaler personer i risikogruppene å ta vaksinen. De har foreløpig ikke kommet med en offisiell anbefaling til den friske delen av befolkningen, men det er bestilt doser til hele befolkningen slik at alle som ønsker det vil få tilbud om vaksine.
GRATIS
Vaksinen skal være gratis. Men man må betale en egenandel som avgjøres av kommunen.
RISIKOGRUPPER
15 prosent av befolkningen, omtrent 750 000 personer, er i en risikogruppe. De vil ha økt risiko for komplikasjoner og død av sykdommen. Risikogruppene som sterkt anbefales vaksinering er: Gravide i andre og tredje trimester.
Gravide i første trimester med risiko for alvorlig sykdomsforløp kan vaksineres etter nærmere vurdering.
Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 3-64 år, det vil si de med følgende tilstander:
  • kroniske luftveissykdommer (inkludert astma med behov for stadig legemiddelbehandling eller innleggelser)
  • kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, men ikke bare høyt blodtrykk
  • nedsatt forsvar mot infeksjoner, uansett årsak
  • diabetes type 1 eller 2
  • kronisk nyresvikt
  • kronisk leversvikt
  • kronisk, nevrologisk sykdom eller skade
  • svært alvorlig fedme
Kilde: Folkehelseinstituttet

Hvordan får du vaksinen?

Ingen blir innkalt til å ta vaksinen, det er opp til hver enkelt å følge med på kommunens informasjon om hvor man henvender seg.
HER FINNER DU INFO
  • Kommunens nettside
  • I mediene
  • Annonser i lokalaviser
  • Plakater og informasjonsmateriell på helsestasjoner, skoler og legesentre.

ORGANISERING
I Bærum kommune har man planlagt at risikogruppene vaksineres på helsestasjonen, på skolen eller hos fastlegen.
For den øvrige befolkningen er det planlagt massevaksinasjon i kommunegården hver hverdag mellom kl. 14 og 19. Dette vil først skje etter at risikogruppene er vaksinert, og planlegges oppstart fra medio november.
I Oslo organiserer hver bydel sitt eget opplegg. Bydel Gamle Oslo planlegger massevaksinasjon for alle, både risikogrupper og andre, i gamle ligningskontoret på Tøyen. Bydel Sagene planlegger at all vaksinasjon skal skje hos fastlegen.
Den komplette listen for Oslos bydeler finnes på Oslo kommunes nettsider.
Øvrige kommuner skal også informere om dette på sine nettsider.
BIVIRKNINGER AV VAKSINEN
Svært vanlige bivirkninger er hovedpine, tretthet, smerte og hevelse i armen, feber og verkende muskler.
Vanlige bivirkninger er varme, kløe eller blåmerker rundt injeksjonsstedet.
Økt svetting og skjelving.
Hovne kjertler i halsen, armhulen eller lysken.Mindre vanlige bivirkninger er søvnighet, svimmelhet, diaré, oppkast og utslett. Alle bivirkninger forsvinner vanligvis i løpet av 1-2 dager.
Sjeldne bivirkninger er allergiske reaksjoner, anfall, blødninger og nevrologiske sykdommer, blant annet lammelsen Guillain-Barré Syndrom.
Disse bivirkningene kan inntreffe hos færre enn 1 av 10 000 vaksinerte.

Les også

Siste fra seksjon

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer