Medisinen Avandia skulle hjelpe folk med diabetes type 2 til lavere blodsukker og dermed redusere risikoen for hjerteinfarkt. Den britiske legemiddelgiganten GlaxoSmithKline drev pågående markedsføring. I Norge begynte Staten å betale for medisinen over blå resept i 2004.
Salget skjøt i været i mange land, og Avandia ble én av selskapets største seddelpresser.
Hjerteinfarkt
For fire år siden ble medisinen brukt av 5000 nordmenn. Så viste en studie i tidsskriftet New England Journal of Medicine at Avandia i stedet kunne øke risikoen for hjerteinfarkt.
I dag setter GlaxoSmithKline et kostbart punktum for en etterforskning som har pågått i flere år. Selskapet går med på å betale rekordhøye 3 milliarder dollar i Avandia-saken. Det tilsvarer 16.587.300.000 norske kroner.
3 milliarder dollar tilsvarer dessuten Glaxos inntekt av Avandia-salget i 2006, ifølge Euroinvestor.
Gigantutbetalingen innebærer at det også blir satt punktum for en granskning av Glaxos prissetting vis-à-vis det amerikanske Medicaid-programmet, der legemiddelprodusentene er pålagt å senke prisene.
GlaxoSmithKline er for nordmenn kjent som selskapet som produserer Pandemrix - vaksinen som blir brukt mot svineinfluensa.
Ny rekord
Med denne gigantutbetalingen, som selskapet ifølge Washington Post henter fra sin kontantbeholdning, skriver Glaxo historie.
I 2009 betalte legemiddelprodusenten Pfizer 2,3 milliarder dollar for markedsføringen av Bextra smertestillende og andre medikamenter.
Samme år betalte Eli Lilly & Co 1,4 milliarder dollar for salget av anti-psykose-medisinen Zyprexa, skriver avisen.
- Dette er et betydelig skritt mot å løse et vanskelig og langvarig forhold som ikke gjenspeiler det selskapet vi er i dag, sier Glaxo-sjef Andrew Witty i en pressemelding i dag.
- I de senere årene har vi endret våre rutiner for markedsføring og salg i USA for å sikre at vi opererer med høye krav til integritet, sier han.
Diabetesmedisinen er trukket fra markedet.
