Sterk kritikk. Det er kraftig kost og sterk kritikk av egne kolleger, de rundt 250 norske legene som har undertegnet et opprop som offentliggjøres i dag, kommer med. I oppropet heter det bl.a.: Vi ser med bekymring at vår faglige virksomhet i økende grad styres av økonomiske hensyn som undergraver medisinens moralske og humanistiske fundament. Vår bekymring knytter seg særlig til følgende forhold:
Underminering av samfunnets og pasientenes tillit til legenes habilitet.Sykeliggjøring av stadig flere friske.Kommersialisering av forskning og kunnskapsutvikling.- Det brukes en uforholdsmessig stor andel av forskningsressursene på utvikling av nye medikamenter for forebygging av fremtidig sykdom hos en økende andel av den friske befolkning. Dette har helt begrenset effekt på utviklingen av helse og velvære i befolkningen. Vi ser en allianse mellom kommersielle interesser og leger som eksperter, som sammen formidler utopiske forestillinger om et liv helt uten sykdom og lidelse. De forventningene som skapes, kan medisinen aldri innfri, sier spesialist i almenmedisin Anna Stavdal, en av de 90 initiativtagerne til en helsides annonse som står i Dagbladet i dag.

Gale prioriteringer

- Derimot skapes et behov for en type helsetjeneste hvor ressursene i stadig større grad brukes på de friske på bekostning av dem med sammensatte og kroniske lidelser som det ikke finnes enkle løsninger for. Prioriteringene i helsevesenet styres stadig mer av kommersielle interesser og ikke av hensyn til hvem som har mest behov for behandling. Dette er et viktig helsepolitisk spørsmål, sier Stavdal. Initiativtagerne bak opprøret gjør dette helt uavhengig av stilling og arbeidssted, og har kun det til felles at de vil det de mener grenser til korrupsjon og uforsvarlige prioriteringer, til livs. - Korrupsjon er et sterkt utrykk?- Korrupsjon betyr bestikkelighet. Ordet karakteriserer forvaltere av felles goder eller visse rettigheter som, i bytte mot gaver eller fordeler for seg selv, foretar disposisjoner som begunstiger den som bestikker. Slik samhandlingen mellom legemiddelindustri/medisinsk tekniske firmaer og leger foregår, er det nettopp det som skjer, selv om bytteforholdet ikke alltid er eksplisitt, sier Stavdal.

Offentlige ressurser

Hun understreker at oppropet ikke må tolkes som et korstog mot legemiddelindustrien eller representanter for medisinske teknologiselskaper. Slik er det ikke ment. Poenget er at legene gjennom sine valg av medisiner til pasienter, forvalter store summer fra samfunnets felleskasse. - Den enkelte lege forvalter begrensede beløp som ikke blir synliggjort enkeltvis. Regnskapet gjøres opp uten at den som utløser kostnaden ansvarliggjøres, blant annet ved at fellesskapet betaler over blåresept-ordningen. Dette gjør legene særlig interessante for kommersielle aktører som har maksimering av egen økonomisk gevinst som et erklært og legitimt mål. Legene bak oppropet mener slike forhold svekker befolkningens tillit til legene.- Samlet sett forvalter leger store samfunnsmessige ressurser. Det er helt nødvendig å ha befolkningens tillit til at vi forvalter ressursene til beste for pasienter og samfunn, og uavhengig av egne interesser, det være seg faglige eller private. Vi skal gjøre habile vurderinger. Våre vurderinger får konsekvenser for befolkningen og for prioriteringene i helsevesenet, sier Stavdal. Gjennom oppropet ønsker legene å vekke beslutningstagere og å skape bred debatt i egen fagforening, i det offentlige rom og ikke minst blant politikere.