Livstruende føde

Les også: Matallergivaksine på vei

– Jeg kan få litt makaroni mamma?

Det står makaroni- og pølsegrateng på bordet, men mamma, Bente Martinsen, reiser seg og går bort til komfyren. Der har hun tilberedt makaroni uten egg, og kjøttboller uten melk. Mat som, i motsetning til pølsegratengen på bordet, ikke gir Sander elveblest over hele kroppen og som får slimhinnene til å svelle opp i løpet av sekunder.

Sander var bare åtte måneder da han fikk påvist at han var allergisk mot egg, melk, peanøtter og skalldyr. Fram til da hadde han kontinuerlig vært plaget med tett nese og elveblest. Et nytt liv begynte for familien Martinsen/Olsen. Et liv der alt måtte planlegges rundt Sanders måltider.

«Vi kan aldri bare ta en pølse eller is på hjørnet som andre familier. Drar vi til Syden må vi ha med oss en koffert med mat» Mamma Bente Martinsen

– Egg og melk finnes jo praktisk talt i all mat! Vi kan ikke gå på restaurant fordi de steker maten i smør. Vi kan aldri bare ta en pølse eller is på hjørnet som andre familier. Drar vi til Syden må vi ha med oss en koffert med mat, sier Martinsen.

Familien handler nå mye av maten til Sander i Sverige hvor de har flere egg- og melkefrie produkter enn i Norge. Helsekostforretningene blir også hyppig frekventert.

–Det blir dyrt i lengden når seks skiver med soyaost koster 43 kroner, sier Martinsen.

Flere tester seg

Det kan se ut som at stadig flere i Oslo har lignende utfordringer som familien Martinsen/Olsen. I år har 15805 osloborgere sendt inn blodprøver som skal sjekkes for matallergi. I 2006 var dette antallet 23,5 prosent lavere med 12794 innsendte prøver. Dette viser tall Aften har innhentet fra laboratorier på Ullevål, Rikshospitalet og Furst.

– Vi har grunn til å tro at matallergi øker fordi all annen type allergi øker, sier Arnold Berstad, forsker ved seksjon for gastroenterologi ved Universitetet i Bergen.

Ifølge internasjonal statistikk har 5-8 prosent av alle barn under tre år allergi mot mat i dag, mens rundt to prosent av voksne har det. Ett eller annet sted på veien vokser altså de aller fleste av seg allergien. I alle fall ifølge blodprøvene. Berstad mener imidlertid blodprøvene kan lyve.

– Antistoffene som danner seg i blodet mot enkelte typer mat, kan også danne seg i tarmen og da kommer det ikke frem på blodprøvene. Jeg tror derfor antallet voksne som har matallergi er langt høyere enn to prosent. Kanskje opp i syv-åtte prosent, sier Berstad.

Han mener dette kan være en forklaring på hvorfor så mange som 85 prosent av blodprøvene som screenes for matallergi i Oslo, gir negativt resultat. Samtidig mener så mange som 20-25 prosent av befolkningen at de har overfølsomhetsreaksjon på mat.

–Ikke alle disse er matallergiske, men mange kan ha irritabel tarm. Dette gjelder rundt 15 prosent av befolkningen, sier Berstad.

Irritabel tarm kan føre til mageknip, rumling og uregelmessigheter i avføringsmønster som reaksjon på enkelte matvarer. I tillegg er dessuten også mange mennesker intolerant mot melk- og mel.

Folk er ikke litt mathysteriske da?

–Nei, jeg mener ikke det. Overfølsomhet for mat er et reelt problem mange sliter med og som vi må ta på alvor, sier Berstad.

Hvorfor flere ser ut til å reagere på mat, er det ingen som vet helt sikkert. Det finnes imidlertid mange teorier. Genetisk disponering er en forklaring, mens en økt luftforurensning som provoserer frem allergier, er en annen. En tredje forklaring er økt eksponering for matvarene som fører til allergi. Peanøtter, cashewnøtter, som er matvarene flest er allergisk mot, er nå iblandet svært mye mat. Egg og melk likeså. Skalldyr er det lettere å holde seg unna.

Hjemme hos familien Martinsen/Olsen er maten fortært. Kjøttboller fra Sverige og makaroni uten egg smakte ikke så verst synes Sander. Men han skulle ønske han kunne spise kake med nonstop på i bursdagsbesøk sånn som tvillingsøster Sarah.

Les også: Matallergivaksine på vei