- Myndighetene har satset på å ansette flere helsesøstre og pålegge dem et stort ansvar, men de har ikke satset på å gi dem økt kompetanse. Vi finner at helsesøstrene i mange tilfeller ikke gir et godt nok tilbud til barn og unge med psykiske problemer, sier SINTEF-forsker Helle Wessel Andersson. Hun viser blant annet til at helsesøstre gjør arbeid som opprinnelig var ment for fastlegen. De to helsesøstrene Berit Brorson og Hanne Gry Marthinsen ved Helsestasjonen for unge i Bærum kommune er langt på vei enig. Brorson er helsesøsterkoordinator i kommunen, Marthinsen er helsesøster i videregående skole, begge jobber de på helsestasjonen for unge.
Viktig rolle
. Helsesøstrene er tildelt en svært viktig rolle i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Innen 2008 skal helsestasjonene og skolehelsetjenesten ha fått tilført 800 nye årsverk, ved årsskiftet var 449 nyansettelser unnagjort, de fleste av dem helsesøstre.Helsesøstrene jobber over et svært bredt felt. De er på skolene, på helsestasjonen, veileder foreldre, følger opp unge, foreskriver prevensjon og gjør utredninger og henvisninger til spesialisthelsetjenesten. For noen unge er helsesøstrene det viktigste nettverket. Helsestasjonen for unge i Bærum er åpent fire ettermiddager i uken. Hver kveld fyller mellom 25 og 30 unge fra 13 til 23 år opp venterommet, direkte inn fra gaten uten henvisning eller timeavtale. - Vi går aldri ut fra at det de unge sier er det eneste som plager dem. Derfor går ikke en ungdom ut døren herfra uten at vi har spurt dem om det er noe annet de kunne tenke seg å ta opp, forteller de to helsesøstrene. Svært ofte blir det innledningen til en ny samtale.
Videreutdannelse
. - Helsesøstre har en viktig rolle, og vi satser nå på en tverrfaglig videreutdannelse, blant annet for denne gruppen, opplyser fungerende direktør Ellinor Major i divisjonen for psykisk helse og rus i Sosial- og helsedirektoratet.
- Vi går aldri ut fra at det de unge sier er det eneste som plager dem, sier helsesøstrene Berit Brorson (t.v.) og Hanne Gry Marthinsen.
