Mistet kontrollen

Etter at hun fødte sønnen Mikkel (4), gikk hun med egne ord «rett i veggen».

– Alle sa jeg kom til å sveve på en rosa sky. Men alt jeg følte var en enorm angst.

Det var frykten for å miste den lille gutten som gjorde henne så bunnløst fortvilet.

– Jeg våget ikke kjenne på følelsen av det å være glad i ham. Jeg sa til meg selv at det ikke var lurt å binde seg, fordi han uansett ville bli borte.

Hun tror alle forventningene til hvor perfekt alt skulle være, forsterket fortvilelsen.

Falt i grus.

– Jeg hadde vært flink pike hele veien. Jeg skulle holde meg fin og frisk under svangerskapet, ha et nydelig lite barnerom, gjennomføre fødselen med stil, hoppe lykkelig rundt på barselavdelingen, og invitere til middag bare noen dager etterpå. Da alt bare falt i grus i stedet, mistet jeg helt kontrollen.

Sykehuset så tegnene rett etter fødselen og sørget for at Vibeke ble koblet til et psykologisk lavterskeltilbud i kommunen hun bodde i med en gang hun kom hjem. I dag er hun evig takknemlig for at hun bodde i en kommune som tilfeldigvis hadde dette tilbudet. Jevnlige samtaler med psykolog ble redningen.

Psykisk krise.

– Jeg var vant til å være en sterk person, men plutselig sto jeg midt oppe i en psykisk krise. Jeg klarte ikke selv å finne veien ut av fødselsdepresjonen, og flere ganger tenkte jeg at det var best for mannen min og gutten min at jeg ikke fantes. Sakte, men sikkert klarte jeg å identifisere frykten jeg følte. Og da fikk jeg kontroll over den.

Det tok henne fem måneder å føle ekte lykke over å ha blitt mor. Men når gleden først kom, ble den stor.

–Jeg føler meg utrolig privilegert som har en frisk sønn og et godt liv. Mitt største håp er at flere kan få like rask og god hjelp som jeg fikk, for det reddet mitt liv, sier hun.