Når varslerne knebles

Det gjelder noen av de viktigste personene i manges liv.For legene tier om feilbehandling og manglende ressurser, skal vi tro lederen i Yngre legers forening, Yngve Mikkelsen. Akkurat som rektorer ikke tør snakke åpent ut der skolefattigdommen går ut over barna, og andre offentlig ansatte biter i seg en frustrasjon som kunne vært en viktig del av den åpne samfunnsdebatten.Stadig flere kommuner begrenser de ansattes ytringsfrihet med egne taushetsregler. Det samme gjør offentlige foretak. Norsk Sykepleierforbund opplever problemet så stort at organisasjonen nå gjennomfører en egen undersøkelse av hvor utbredt det er. Både sykepleiernes organisasjon og Yngre legers forening rapporterer om trakassering, mobbing og trusler mot dem som tør gå åpent ut med kritikk.

Åpenhet gir kontroll

Noe alvorlig er i ferd med å skje, men problemstillingen er ikke ny. De siste ti årene har Sivilombudsmannen flere ganger behandlet saker som gjelder offentlig ansattes rett til å ytre seg - også om kritikkverdige forhold på sin egen arbeidsplass. Da en førstekonsulent i et fylkeskommunalt barnevern ble irettesatt for å ha skrevet en aviskronikk med kritikk av sin egen arbeidsplass, slo Sivilombudsmannen med bred penn fast:"Det er i utgangspunktet et godt grunnlag for en samfunnsdebatt at de tjenestemenn som arbeider med et felt til daglig, kan uttale seg fritt om forhold de kjenner godt til."Og da Skoleetaten i Oslo straffet en av sine ansatte med refs i form av tjenestepåtale fordi han offentlig uttalte seg kritisk om forholdene ved en SFO-avdeling, var heller ikke Sivilombudsmannen i tvil: "Åpenhet i virksomheten og tjenestemenns frihet til å ytre seg bidrar til en effektiv kontroll med virksomheten. Beskyttelse av tjenestemenns adgang til å uttale seg og deres frimodighet er derfor viktig. Å reagere med ordensstraff vil etter forholdene kunne virke som en trussel mot den kontroll og åpenhet forvaltningen skal være omgitt med."Men det virker ikke som om Sivilombudsmannens åpenhetsideologi gjør spesielt inntrykk: En undersøkelse Norsk Redaktørforening for et år siden gjennomførte i 134 kommuner og seks fylker, konkluderte med at det finner sted "en skremmende utvikling, der ledere i alle virksomheter i økende grad har stilt strenge lojalitetskrav til sine ansatte".Og lojalitet er i denne sammenheng ofte identisk med krav om offentlig taushet.Eller som Knut Olav Åmås beskriver det i en Dagbladet-kommentar tidligere i sommer: "En ny ubehagelig tone er i ferd med å sette seg i store deler av offentlig sektor."Det dreier seg om at det som kalles profesjonalisering og modernisering av offentlig sektor over tid tvinger frem noe som ligner et ledelsesmonopol på informasjon. Kritiske røster skal ikke høres og kritikkverdige forhold skal ikke komme frem i lyset. Redselen er stor for at kritisk medieomtale skal sette karrierebevisste sjefer i et dårlig lys - fasaden skal fremstå blankpusset. Like stor er redselen blant en såkalt profesjonell ledelse for at den skal miste privilegiet det er å være dem som gir politikerne et bilde av situasjonen - og dermed også legge premissene for politikernes prioritering. Altfor ofte blir det demonstrert at et overordnet samfunnsoppdrag fortrenges til fordel for driftsmarginer og budsjettbalanse. Og summen av dette kan fort bli at det ikke lenger er rom for en internkultur med åpenhet og kritikk. Mens norske kommuner gjør sitt ytterste for å redusere "offentlig ansattes reelle muligheter til å delta i det offentlige ordskiftet", slik Arne Jensen i Norsk Redaktørforening beskriver det i en høringsuttalelse til Arbeidslivslovsutvalgets innstilling, går svenskene motsatt vei:"Det er en selvsagt rettighet for våre medarbeidere å få ta kontakt med og uttale seg til mediene. Ytringsfriheten og friheten til å meddele seg tilhører grunnsteinene i det svenske demokratiet. Etterforskning av ansattes kontakter med mediene må derfor ikke forekomme", heter det i den såkalte massemediepolicyen for Stockholms by.I Sverige er det også regler som gir effektiv beskyttelse til ansatte som sier åpent fra om kritikkverdige eller straffbare forhold på sin egen arbeidsplass - "meddelarskyddet". Her i Norge er det en nesten uforklarlig sterk motvilje mot å lovfeste et slikt effektivt "varslervern". Snarere er det eksempler på at det er varsleren som får problemer på jobben, selv om det erkjennes at det var all grunn til å rydde opp i forholdene som ble avdekket."Whistle blowing" er ikke noe suspekt - det er en sikkerhetsventil ethvert system har bruk for.

Virkeligheten tilsløres

All erfaring viser at et system som skremmer sine egne ansatte fra åpen diskusjon og kritikk, samtidig legger et grunnlag for fremtidige skandaler. Derfor burde det være i det offentliges egeninteresse å kvitte seg med rigorøse taushetsregler.Det alvorligste er likevel at det mange steder nå fremelskes en kultur der selve virkeligheten tilsløres. Slik fratas politikerne muligheten til god styring, det skaper usikkerhet om prioriteringene og gir oss en svakere offentlig sektor.