Prinsipielt galt, mener nemnda

I fire måneder har den regjeringsoppnevnte Bioteknologinemnda basket med grunnleggende etiske spørsmål om født og ufødt liv på oppdrag fra helseminister Sylvia Brustad. I går offentliggjorde nemnda sitt innspill til den forestående bioteknologiloven. I spørsmålet om donorbarn deler nemnda seg omtrent på midten. Et knapt flertall på seks mot syv stemmer mener at Stortinget ikke bør tillate at det skapes barn med samme vevstype som syke søsken for å bruke dem som et middel i behandlingen. - Hvis vi tillater donorbarn, tar vi et skritt videre inn i det menneskelige sorteringssamfunnet. Da går vi over til å lage liv ut fra bestemte egenskaper og bruk, ikke fordi vi ønsker oss barn for barnets egen skyld. Da har vi beveget oss langt bort fra den opprinnelige tanken, nemlig å hjelpe familier til å få et friskt barn, sier professor Torleiv Ole Rognum på Rettsmedisinsk Institutt. Rognum representerer flertallssynet i nemnda.

Test på befruktede egg.

Et stort flertall i nemnda mener det bør bli tillatt med genetisk testing av befruktede prøverørsegg før de settes inn i mors liv (preimplantasjonsdiagnostikk), men kun i begrenset omfang. Kriteriet for å sortere bort befruktede egg må være å hindre at barn arver alvorlige sykdommer, mener nemnda.