De nordiske landene er bekymret over en stadig fetere og mindre aktiv befolkning.
Nå har Nordisk Ministerråd utarbeidet "Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom mat og fysisk aktivitet", som ble publisert i begynnelsen av juli.
Truer økonomien
Planen beskriver de nordiske landenes status og mål når det gjelder matvaner og fysisk aktiviet.
- De nordiske landene har de samme utfordringer når det gjelder å bedre kostholdet og øke graden av fysisk aktivitet i befolkningen, noe som igjen er viktig for folkehelsen, sier Rigmor Aasrud, statssekretær i Helse-og omsordsdepartementet, til Aftenposten.no.
Utviklingen i befolkningen er ifølge rapporten ikke bare urovekkende, men truer de nordiske landenes økonomi.
Mange tiltak
De nordiske landene har beskrevet fire "bekymringsområder" i befolkningen:
- Næringsinntak (sukker og fett)
- Manglende fysisk aktivitet
- Økende overvekt blant voksne og mindreårige
- Dårlig kosthold i enkelte sosiale og etniske grupper.
Handlingsplanen skal motivere befolkningen til å spise sunnere og bevege seg mer. Sunne matvarer skal bli mer synlige i butikkhyllene, og det skal bli enklere for både barn og voksne å få en mer aktiv hverdag, skriver Tidsskrift for den norske lægeforening.
- Hvilke konkrete tiltak som vil iverksettes i Norge er det for tidlig å si noe samlet om, sier Aasrud.
Hun sier at mange tiltak allerede er dekket opp gjennom oppfølgingen av den norske handlingsplanen for fysisk aktivitet. En handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen skal i tillegg være ferdig i løpet av året.
- Skandale
- Det er en skandale at myndighetene ikke har aksjonert før. Antall overvektige øker for hvert år, og sykdommer relatert til fedme og inaktivitet eksploderer. Dette kunne vi sluppet, sier professor Christian A. Drevon, som jobber ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han ledet høsten 2000 et utvalg som utredet sammenhengene mellom fysisk aktivitet og helse i Norge. Tilrettelegging i samfunnet som stimulerer til fysisk aktivitet og bedre kosthold i tillegg til penger til forskning var påkrevd, konkluderte utvalget med.
Drevon understreker at han ikke har sett Nordisk Ministerråds handlingsplan, men sier generelt at man ofte ser at prosjekter frontes med store ord, men følges av lite penger.
- Jeg har liten tro på planer. Det som må til er tiltak på flere plan, slår han fast.
Vil forby reklame
Nordisk Ministerråd har fire hovedmål: Å forbredre den nordiske befolkningens kosthold, redusere antallet overvektige barn og voksne, øke aktivitetsnivået blant barn, voksne og eldre, og minimere forskjellene i kostholdet mellom sosiale grupper.
- Arbeid med kriterier for såkalt ernæringsmerking (symbolmerking som nøkkelhullsmerking) vil fra norsk side bli prioritert høyt. Det samme vil videre vurderinger av hva som bør gjøres i forhold til markedsføring av mat og drikkevarer rettet mot barn, sier statssekretær Aasrud til Aftenposten.no.
Ifølge SSBs levekårsundersøkelse om helse drikker nesten halvparten av guttene i alderen 16-24 år sukkerholdige drikker daglig eller flere ganger om dagen. 25 % av jevnaldrende jenter sier det samme.
- Forskning viser at reklame om søte produkter for barn har enorm gjennomslagskraft. Denne typen reklame bør vi få totalforbud mot, sier Drevon til Aftenposten.no.
Etterlyser handling
En felles nordisk overvåkning av kostholds- og aktivitetssituasjonen er også høyt prioritert, ifølge Aasrud.
Professor Drevon er redd det kan bli mye snakk og lite handling, og sier det er viktig med flere tiltak samtidig.
- Det nytter ikke å si folk skal spise mindre sukker og mer epler. Det er nødvendig å gå gjennom hele spekteret av ting som påvirker adferden vår, og det må det bevilges penger til forskning. I tillegg må samfunnet generelt tilrettelegges for fysisk aktivitet.
- Det sier seg selv at ingen sykler hvis det ikke finnes sykkelveier og sykkelstier, avslutter han.
Kommentarer