Småkaker og snacks har det farligste fettet

Tro ikke at transfettet er borte selv om norske margariner ikke inneholder det lenger. Andre matvarer inneholder rikelig av dem, blant annet kjeks og bakervarer med lang holdbarhet. For næringsmiddelindustrien er transfettet et nyttig hjelpemiddel.- Det er ingen tvil om at transfettet er sykdomsfremkallende. Restriksjoner på transfett i våre næringsmidler har alt å si for å opprettholde en god helse, sier professor Berit Johansen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim til Aftenposten. - Transfett er et produkt som kun er laget for å tilfredsstille industriens krav til holdbarhet og konsistens. Det er lettere å gi for eksempel kjeks riktig konsistens når man bruker herdet fast plantefett enn flytende vegetabilsk olje. I tillegg har den flytende planteoljen lett for å oksidere og harskne, mens transfettet ikke lar seg påvirke så lett. Industrien kan dermed levere varer som tåler å oppholde seg i butikkhyllene i lengre tid, fastslår forskeren.

Transfett til frityr

Transfettet brukes i en lang rekke produkter. Særlig bakervarer (kjeks og småkaker) som er stemplet med lang holdbarhet vil kunne ha "delvis hydrogenert planteolje" på etiketten. Frityrgrytene i gatekjøkkener kan også være fylt av delvis hydrogenerte planteoljer. Typiske "fast food"-spisesteder griper ofte til transfett, og det er ikke alltid lett å få svar på hvilken frityrolje som brukes. En begrepsforvirring råder, mange vet ikke å skille mellom planteolje (som kan være alt fra raps- og maisolje til oliven- og kokosolje) og delvis hydrogenert, eventuelt herdet, planteolje. Alt oppstuss om transfett har imidlertid virket. Blant annet førte en rettssak mot cookie-giganten Nabisco i California til store oppslag i amerikanske medier. Saksøkeren anklaget bedriften for det høye innholdet av transfett i kjeks til barn. Søksmålet ble trukket tilbake, men transfettet kom på dagsordenen. Den amerikanske Food and Drug Administration (FDA) arbeider nå med å gjennomføre en ny merkeordning for transfett. Den skal tre i kraft 1. januar 2006. Blant annet har McDonald's meldt at de vil gå over til å bruke maisolje istedenfor herdet plantefett i sine kjøkkener. - I Norge bruker vi rapsolje med en liten andel palmeolje for å gjøre oljen mer stabil. Det har vært gjengs oppskrift i Europa i mange år, sier kvalitetssikringssjef Hilde Stenhaug Øverby i McDonald's Norge. Typisk snacks som chips advares det også mot i amerikansk litteratur. Storprodusenten Maarud holder seg imidlertid langt unna transfett i sin produksjon: - Hos oss brukes kun palmeolje og peanøttolje, fastslår informasjonssjef Irene Gulbransen i Kraft Foods Norge. Stor var derfor overraskelsen for professor Berit Johansen da hun i går så at det sto "herdet vegetabilsk olje" på baksiden av en pose med tortillachips med ostesmak fra Maarud. Er det transfett likevel i Maaruds produkter? Tortillachips er ikke produsert i Norge, men er like fullt et Maarud-produkt. Det viser seg, etter noen timers undersøkelser fra Maaruds side at produktet er feil merket.- Vi har nå fått bekreftet at det helt sikkert brukes solsikkeolje i produksjonen av tortillachips, og ikke transfett. Produktet er feil merket, og dette skal vi selvsagt rette opp, sier Gulbransen.