Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Smertepasienter blir ikke trodd av legene

Roger Utne Karlsen har konstant intense smerter i leggen, etter å ha blitt feilbehandlet og ikke trodd av legene. Pasienter med langvarige smerter etter nerveskader får ofte feil diagnose - og dermed feil behandling. Riktig akutt behandling kan forhindre kronisk smerte hos mange.

Sterke smerter. Det svir og brenner i den venstre leggen til Roger Utne Karlsen (41) fra Rygge i Østfold. 24 timer i døgnet må han leve med smerten. -Smertene hemmer meg voldsomt. Kan nesten ikke gjøre noen ting. Jeg har tre små barn, og føler at jeg ikke strekker til. Smerten virker ødeleggende både psykisk og fysisk, sier Utne Karlsen. Han jobber bare 30 prosent. Makter ikke mer. Bilulykken i 1981, og en muskelskade i leggen, forandret livet. Smertene var der fra første dag. Legene trodde det var noe galt i leggen, og opererte gang etter gang. Det skulle de ikke gjort. For årsaken til smertene var en nerveskade, såkalt nevropatisk smerte. Operasjoner i et område med slik smerte gjør bare vondt verre.Roger Utne Karlsens historie er ikke unik.

Mangler kunnskap

-Denne type smerte er svært underdiagnostisert. Det stilles ofte feil diagnoser, noe som fører til feil behandling, og også en forverring av tilstanden. Ofte får pasientene store doser sterke smertestillende medisiner. Det hjelper sjelden på denne type smerte, sier overlege Torhild Warncke ved Kompetansesenteret for lindrende behandling, Rikshospitalet.Langvarig nerveskade kan forekomme etter operasjoner, skader, benbrudd og ledd som overstrekkes (ankelvridning). Hvor vanlig dette er, eller hvor mange som ikke får riktig diagnose når de skal, har ekspertene ikke sikre tall på. -Vi kan ikke vite det, for mange får ikke riktig diagnose. Men de aller fleste av de rundt 200 pasientene vi behandler årlig har denne type smerte, sier Breivik.På landsbasis kan det være snakk om minst 2000 pasienter. -Da kan vi fort snakke om noen hundre pasienter med kronisk smerte som kunne vært unngått med riktig diagnose og tidlig behandling. Men dette er usikkert, sier professor Harald Breivik, anestesiavdelingen på Rikshospitalet.To av tre som har nerveskadesmerte har det så lenge som ett år etter operasjon eller annen skade. Av disse igjen vil rundt halvparten ha så sterke smerter at de oppsøker lege. Mellom en og fem prosent har så sterke smerter at det er et vedvarende invalidiserende problem som forringer livskvaliteten markert.

Mistror pasientene

Nerveskadesmerte er vanskelig å behandle, men ikke umulig.-Kommer vi tidlig til, har vi en del muligheter. Først og fremst god smertebehandling i akuttfasen. Fortsetter smerten etter dette kan vi gi lokalbedøvelse i det smertefulle området, eller ved infusjon rett inn i blodbanen slik at ryggmargen og hjernens smertereguleringsmekanismer normaliseres, sier Warncke og Breivik. Problemet er at pasientene ofte ikke blir trodd.-Disse pasientene mistros. De "skal ikke ha så mye smerte så lenge etterpå". Når legen ikke forstår hva det er, kan det lett bli til at det er pasienten det er noe galt med, sier Breivik. Roger Utne Karlsen nikker gjenkjennende.-Etter den siste operasjonen i 1992 tror jeg legene skjønte hva de hadde gjort. Da ville de ikke ha noe mer med meg å gjøre. Først i 2001 kom han til ekspertene på Rikshospitalet. Grundige undersøkelser der kunne fastslå at det var en nerveskade. Da var det gått så lang tid at behandling nesten er umulig.Rolf Utne Karlsen må leve med smertene.-Det er en stor belastning. Særlig fordi jeg egentlig ser frisk ut. Jeg har en fantastisk arbeidsgiver som støtter opp. Det betyr mye, sier han.

Les også

Siste fra seksjon

Skyldes unormal funksjon i nerver, ryggmarg eller hjernen. Dette fører til at smertesignaler til hjernen feilkobles, forstørres og feiltolkes. Vanlige årsaker er skade, operasjon, ryggmargskade, diabetes som er dårlig regulert, sirkulasjonsforstyrrelser, helvetesild, multippel sklerose eller hjerneslag. Arvelig disposisjon øker risikoen for at akutt smerte skal bli kroniske nerveskadesmerter. Behandles med lokalbedøvende medikamenter, medikamenter mot epilepsi og/eller medikamenter mot depresjon. Kan også behandles med nervestimulering og med stimulering av ryggmargen med elektrisk strøm. Kilde: Professor Harald Breivik, Rikshospitalet

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer