Tar for lett på psykiske lidelser

Antall uføre øker for hvert år. Og stadig flere av dem blir uføre på grunn av psykiske lidelser.- Psykiske lidelser har overtatt som hovedårsak til uføretrygding i OECD, foran muskel- og skjelett-lidelser, sier Arnstein Mykletun, forsker ved Det psykologiske fakultet på Universitetet i Bergen og i Divisjon for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Han mener at psykiske lidelser er systematisk undervurdert som årsak til at folk blir uføre og underbehandlet.

Manglende behandling.

Mykletun og forsker Simon Øverland har sammenlignet uførestatistikk fra NAV og data fra HUNT 2, en omfattende helseundersøkelse i Nord-Trøndelag. Med basis i disse dataene har de funnet ut at 32 % av dem som allerede var uføretrygdet på grunn av psykiske problemer, svarte nei på spørsmål om de noen gang hadde søkt hjelp.Mykletun påpeker at disse svarene ikke behøver å bety at disse personene ikke har fått noen slags form for behandling.- Men den typiske behandlingen mange med depresjoner og angst har fått, har ikke vært skjellsettende nok til at den huskes. Det kan godt hende at de har fått en pillekur - som de kanskje er usikre på hvorfor de har fått, og derfor svarer at de ikke har vært i behandling. Vi vet også at mange pasienter blir foreskrevet medisiner som de ikke engang henter på apoteket, sier han.Mykletun legger til at han tror mange av dem som har gått i psykoterapi, husker det. Forskerne opplyser at bare et fåtall av de uføre i undersøkelsen har hatt alvorlige lidelser, f. eks. schizofreni, og at nesten alle i denne gruppen sa at de hadde fått behandling. I studien, som er den hittil største i sitt slag, har man kartlagt 403 personer som er blitt uføre på grunn av psykiske lidelser. Fire av ti uføre med depresjoner svarer at de ikke har fått noen hjelp. De fleste som uføretrygdes på grunn av psykiske lidelser, lider av depresjoner og angst.

Ett forsøk.

Mykletun viser til en finsk studie, hvor man tok for seg legejournaler til pasienter som ble uføre grunnet depresjon. Den avdekket at de fleste bare fikk ett forsøk på ett medikament før uførepensjon ble innvilget. Han påpeker at mange som ikke responderer på én type piller, kan ha utbytte av et annet medikament, eller psykoterapi. - En tilsvarende studie finnes ikke i Norge, men Norge og Finland er sammenlignbare, sier han.- Vi er overbevist om at det både for individet og samfunnet vil lønne seg å prøve ulike typer behandling før man gir opp. Sjansen for å komme tilbake i arbeid er nesten lik null, sier Mykletun.

Forebygge.

OECD har i en forholdsvis fersk rapport påpekt at veksten i utgifter til uføretrygd i Norge på sikt ikke er bærekraftig for samfunnet. - Det understreker alvoret, sier Mykletun, som mener at det er et potensial for å forebygge uførhet ved å investere mer i behandling. Ifølge forskeren foregår nesten all behandling av psykisk syke under tidspress hos allmennleger, ikke i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det ikke spesialister nok til å ta imot alle.Tall fra NAV viser at drøyt 30 prosent av de varig uføre får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser. Andelen øker. Mykletun tror at andelen er vesentlig høyere, og sikter til ferske norske studier som viser at angst, depresjon og søvnløshet er langt sterkere risikofaktorer for å få uføretrygd enn tallene viser.

Milliarder å tjene.

- Norge har flere uføre enn noe annet land i Europa, uten at det kan forklares medisinsk, sier Mykletun, som stiller spørsmålet om man gjør nok for å forebygge. - Det er pussig om man ikke kan ta seg råd til mer og dyrere behandling, siden man allerede tar seg råd til å la folk gå på uføretrygd resten av livet, sier han.