"Tomme vinflasker lyver ikke"

- Lenge klarte jeg å innbille meg at jeg ikke hadde noe problem. Ett glass vin ble til to, så til tre, fire og en hel flaske. Etterhvert kom skammen og skyldfølelsen, forteller Mona Nilsen. I dag holder 41-åringen fra Fredrikstad foredrag på Forbundet mot rusgifts fagdag om kvinner og alkohol. Bakgrunnen er at kvinner er i ferd med å ta over menns drikkevaner, samtidig som de tåler mindre. I 1973 drakk menn fire ganger så mye som kvinner. Nå har kvinnene tatt innpå og konsumerer halvparten så mye som menn.

Karrièrekvinne.

Det er snart halvannet år siden Mona Nilsen smakte alkohol sist.- Jeg begynte å gjemme tomflasker og hadde hemmelige lagre. Pappvinen ble en god venn, du ser ikke hvor mye du drikker. Så merket hun at hun begynte å fungere dårligere. Hun var uopplagt, selvbildet ble svekket, hun la på seg, fikk blackouts. Før hun søkte hjelp, drakk hun to flasker vin om dagen. Mona Nilsen er utdannet sivilingeniør. Hun var høyt lønnet i en prestisjefylt jobb med mye reising. Etterhvert la hun inn et ekstra reisedøgn når hun skulle på konferanser og gledet seg alltid til hun kunne trekke seg tilbake alene - og drikke.

Skjult drikking.

Lenge før hun innrømmet for seg selv at hun hadde et problem, brukte hun mye energi på å skjule at hun drakk. Hun kjøpte ikke øl i nærbutikken, men kjørte Østfold rundt, og på nærmeste vinmonopol handlet hun bare kultivert, til vinkjelleren. - Det er så mange terskler man skal over før man erkjenner sannheten. Jeg skjønte det, men aksepterte det ikke. Første gang hun kjente virkelig abstinens ble en vekker. Hun ble redd og meldte seg på kurs for å lære å drikke kontrollert. - Ikke noe er vanskeligere. For meg ble det for lett å jukse.

Skammen.

Hun fortsatte å drikke. Barrièren mot å søke hjelp var sterk. - Kvinnelig alkoholiker! Ordet skremte, å miste kontrollen er noe menn - og "dårlige kvinner" - gjør. Jeg var redd for å bli identifisert som en av dem. Nilsen oppsøkte Anonyme Alkoholikere, men nøyde seg med ett besøk. - For meg ble det vanskelig at mitt misbruk ble knyttet til sykdom, fordi det innebærer at det handler om identitet. Det er forskjell på å si "jeg er alkoholiker" og "jeg har et alkoholproblem".Så prøvde hun å drikke kontrollert. - Det gikk ikke. Jeg innså at jeg måtte søke om innleggelse hvis jeg skulle komme ut av misbruket.

På institusjon.

I august 2004 valgte hun å legge seg inn ved Østfoldklinikken. Da hun kom ut etter ni uker, hadde hun en handlingsplan. Først skulle hun komme seg rusfri gjennom julen, så vinterferien, deretter påsken, så mai med mange fridager. - Sommeren ble vanskeligst. Mona Nilsen mener den nye rusreformen kan være uheldig for noen. - Jeg tror ikke jeg hadde kommet til behandling hvis jeg ikke hadde kunnet ta direkte kontakt, men måtte gå via fastlege. Barrièren hadde blitt for høy, sier hun. Nilsen stiller spørsmål ved fastlegenes kompetanse om rus. Hun fikk selv konstatert klassiske alkoholskader: Maveproblemer, sår på spiserøret og for høye leververdier.- Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd at du hadde et alkoholproblem, sa fastlegen, som aldri spurte om hennes forhold til alkohol.- Jeg gråt da jeg gikk derfra. Der røk den sjansen! Hadde legen bare spurt, ville jeg bust ut med hele problemet, tror hun. Mona Nilsen har sagt opp jobben og unngår stress. Nå skriver hun bok om kvinner og alkohol. - Mitt håp er at boken skal vekke kvinner som er usikre på om de selv har et problem.