Tung kamp mot tyngende trender

Spis tran og få i deg nok C-vitaminer og jern! I tidligere tider holdt dette som kostholdsråd for de fleste. Mange mødre fryktet mangelsykdommer. De fryktet at barna ikke skulle få i seg nok mat. Nå er problemet motsatt: Sykdommene kommer fordi mange spiser mat med mer energi enn kroppen trenger. For første gang siden myndighetene i 1954 kom med anbefalinger om hva vi burde spise, følges kostholdsrådene i 2005 av konkrete anbefalinger av hvor mye vi bør bevege oss. - For å forebygge vektøkning ser det ut til å være nødvendig med fysisk aktivitet i ca. 60 minutter pr. dag for voksne. Det er ett av flere offisielle norske råd om ernæring og fysisk aktivitet fra Sosial- og helsedirektoratet.

Vanskeligere.

Vil vi unngå vektøkning, må mange av oss altså være fysisk aktive syv timer i uken. Når staten må komme med klare anbefalinger til oss om rett og slett å bevege oss mer, skyldes det at tunge samfunnstrender gjør det vanskeligere og vanskeligere for oss å holde vekten. Mange synes ikke de spiser så mye, men legger likevel på seg. Andre spiser for mye eller de spiser matvarer stappet med energi. Når kroppsmotoren oftere og oftere går på tomgang, renner bensintanken over på stadig flere. Det synes i form av dissende småbarn, bilringer - og fedme. Farlig fedme.Overvekt og fedme har de siste ti årene økt i alle grupper, på tvers av alder, kjønn og utdanningsnivå. Likevel er det et tankekors at fedme klart forekommer hyppigst i lavere sosioøkonomiske lag.

Fingertrim.

Det er svært krevende å snu trenden. Teknologiske fremskritt fører til at vi kan utføre stadig flere oppgaver med datamus og fjernkontroll. Bare fingrene får trimmet seg.- Er det i det hele tatt mulig å reversere en utvikling med stadig flere overvektige?- Det er en massiv utfordring, sier Roald Bahr, prof. dr. med. og leder av Nasjonalt råd for fysisk helse.- Jeg tror det er mulig å gjøre noe, hvis det er politisk vilje. Men jeg tror ikke lyset helt har gått opp for politikerne, sier han.Han mener det må "voldsomt kraftig lut til" hvis utviklingen skal snus. Hans forslag er at man tar fatt i førsteklassingene og deres foreldre og retter oppmerksomheten mot alt fra aktivitet til og fra skolen, i skoletiden og fritidsaktiviteter. - Utdanningsdepartementet sitter med mange av kortene, understreker han. Ifølge Bahrs spådom vil ikke politikerne klare å få gjort nok tidlig nok. Han spår at de først om 8-10 år vil komme løpende og spørre om hva de skal gjøre.

Ikke flere kalorier.

Når så mye oppmerksomhet nå rettes mot fysisk aktivitet, skyldes det at ernæringsdata fra de siste 30 år ikke viser at energiinntaket i befolkningen i gjennomsnitt har økt.- Selv om det er en viss usikkerhet knyttet til dette, kan ikke vektøkningen i siste 30-års periode forklares med økt kaloriinntak, sier Bahr. Han opplyser at det heller ikke finnes antagelser om at vi trener eller mosjonerer mindre.- Andelen som trener, er heller økende enn synkende. Det betyr at vi når vi legger på oss og ikke spiser mer enn før - og kanskje trener mer enn før, da må forklaringen være manglende aktivitet i hverdagen, påpeker Bahr.Han legger imidlertid til at sukkerinntaket hos barn og unge de siste årene tyder på at utfordringene blir mer og mer lik de amerikanske: Man må motvirke en kombinasjon av overspisning og lite fysisk aktivitet.