Uenige om flått

Etter en rekke avisoppslag om personer som følte seg dårlig behandlet av helsevesenet etter flåttbitt, satte Helsedirektoratet i sommer ned en arbeidsgruppe som skulle se på diagnostisering og behandling av borreliose.

Gruppen har bare hatt ett møte, og brukerorganisasjonene føler de ikke er blitt hørt.

I rapporten som arbeidet har munnet ut i, legges det ikke skjul på at det har vært tidspress. Arbeidsgruppen, som blant annet har bestått av eksperter på infeksjonsmedisin, hudsykdommer og nevrologi, har ikke klart å bli enige om hvilken medisin som er best når en pasient kommer med «ukomplisert erythema migrans».

Erythema migrans er det karakteristiske utslettet som endel får når de er blitt bitt av flått og smittet av borreliabakterien.

Strid om medisin.

Striden står mellom de som vil bruke vanlig penicillin og de som vil bruke en type antibiotika som kan angripe bakterien også inne i cellene. Et hovedargument for å gi den kraftigste medisinen er at den kan hindre utvikling av mer komplisert sykdom hos noen pasienter. Det blir imidlertid understreket at de fleste vil klare seg med vanlig penicillin.

Siden ekspertene ikke klarer å bli enige, vil de at det lages en ny gruppe som bestemmer hva slags medisin som skal være førstevalget.

Borreliaklinikk.

Rapporten gir heller ingen svar på hvordan de med «kronisk borreliose» skal gripes an. Dette dreier seg om alvorlig syke pasienter, ofte med kompliserte symptomer som har vart over tid. Mange av dem mener de har en aktiv infeksjon i kroppen, men føler at de blir mistrodd og mistenkeliggjort i helsevesenet – og at de derfor ikke får riktig hjelp.

Også dette trenger et nytt prosjekt eller en egen borreliaklinikk for de sykeste pasientene, anbefaler ekspertene.

De to representantene for brukerorganisasjonene i arbeidsgruppen, Norsk forening for Lyme-borreliose og Norsk forening for borreliose og andre flåttbårne sykdommer, gir bare betinget støtte til rapporten. De frykter blant annet at folk skal bli avskrevet fordi upålitelige tester gir negativt svar.

Dårlig tid.

«Gruppen skulle hatt langt større tidsramme, og brukt mykje meir krefter på problematikken rundt udiagnostisert og ubehandla Lyme borreliose,» skriver Ottar Longva i Norsk Lyme Borreliose-foreningen i en e-post til Aftenposten.

Lederen for gruppen, seniorrådgiver Sverre Harbo, erkjenner at det fortsatt er mye man ikke vet om borrelia. Testene som brukes, gir heller ikke sikkert svar.

– Har dere kommet noe lenger gjennom dette arbeidet?

– Jeg tror dette er starten på noe som kan føre til en mer systematisert måte å håndtere pasientene på, sier Harbo.

– Hvordan ser du på innvendingene fra brukerorganisasjonene?

– Det var den rammen vi fikk. Og vi har fått brakt problemet frem og synliggjort det på en balansert måte, sier Harbo.