Vi nordmenn bruker minst tid på hushold, søvn og måltider, sammenlignet med ni andre europeiske land. Vi har mest fritid. Hva bruker vi den til?
Kos er en viktig norsk verdi. Og kose oss gjør vi når vi har fri. Derfor er fritid så viktig for nordmenn. Kulturforsker og sosialantropolog Runar Døving blir ikke overrasket over at en europeisk undersøkelse viser at nordmenn har mest fritid, sammenlignet med befolkningen i ti andre europeiske land. Undersøkelsen, som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i går, viser hvordan nordmenn bruker døgnets 24 timer - sammenlignet med svensker, franskmenn, slovenere, finner, ungarere, estlendere, belgiere, briter og tyskere. - Fritid er en premie ved arbeidet. Nordmenn er opptatt av å få til mest mulig fritid, sier Døving.
Yte og nyte.
Det betyr ikke at vi er arbeidssky og late, til det er vi for lutheranske.- Vi må yte for å gjøre oss fortjent til nytelsen. Men nordmenn flest er mer opptatt av fritid enn karriere, vi velger fritid i stedet for å jobbe litt ekstra. Hvis vi arbeider ekstra i Norge, blir vi sett på som arbeidsnarkomane, og det kan man ikke være. Dessuten er det mange fritidshus her i landet, de skal jo helst brukes, sier han. - Skal vi tro undersøkelsen, bruker vi minst tid på måltider. Hvorfor tar vi oss ikke tid til å kose oss med maten?- Man spiser jo for å bli mett! Det er hverdagsnormen. Når vi har fri sitter vi gjerne foran TV'en med noe godt i form av snacks, snop eller sjokolade. Dette blir ikke definert som måltider, og dermed får vi en underrapportering, sier Døving.
Hjertets vaner.
Professor Nina Witoszek er også kulturforsker som mener at vi ofte glemmer hjertets vaner når vi snakker om hvordan mennesker lever livet sitt.- Hjertets vaner her i Norge er å lage matpakke. Det spiller ingen rolle om vi har mye eller lite penger, om man er Stein Erik Hagen eller renholdsarbeider, matpakke gjør deg godt, og din far hadde det. Fritid er også en slags hjertets vaner, sier hun.Witoszek mener vi i lange tider hadde en utekultur - bønder og fiskere arbeidet ute. Men Norge fikk ikke en utekultur rundt en markedsplass eller en piazza, som lenger sør i Europa, hvor mennesker samles for å sladre, nyte livet og sosialisere.- Å nyte livet er fremmed i den norske kulturen. Det søte liv, dolce vita, gir dårlig samvittighet.Nå ser hun at en endring er på gang. Vi vil bruke fritiden til å nyte. Men så må nordmannen tilbake til arbeidet og gjenopprette den psykologiske balansen med litt dårlig samvittighet.
