Vår streben etter lykke er absolutt. Daglig ser vi reklame som viser oss veien til lykke. Som oftest gjelder det noe vi burde skaffe oss. Ny bil, ny sofa, eller all slags tekniske nyvinninger som vi neppe egentlig trenger. Våre krav til tilværelsen er enorme. Vi skal lykkes med utdannelse og jobb, og vi skal mestre familie, pleie vennskap og gjerne også vårt eget legeme, og ikke minst sjelen. Reklamemakernes fokus på materielle goder som veien til lykke er på kollisjonskurs med den moderne positive psykologiske forskningen som slår fast at det ikke er penger eller ting som gjør oss lykkelige. Lykke er uavhengig av ting, og jevnt over er vi ganske fornøyd med tilværelsen. En kort oppsummering av nyere forskning om lykke og tilfredshet forteller blant annet at:Utdannelse og intelligens spiller liten rolle.Økonomi spiller liten rolle.De rike er ikke mer lykkelige enn de med mer
begrenset tykkelse på lommebok og bankkonti.Kjønn spiller ingen rolle.

Aldersforskjeller.

Selv om både unge og gamle kan være lykkelige, ser det ut til at kildene til lykke er forskjellig i ulike aldersgrupper. Stikk i strid med hva mange tror, er eldre mennesker mer lykkelige enn yngre. I Norge og Skandinavia er vi faktisk mer tilfredse enn i mange andre land. Faktisk er det sånn at når våre grunnleggende behov er dekket, er de aller fleste fornøyd med tilværelsen. Det er vist at hjernens ulike signalstoffer er involvert i opplevelse av positive og negative følelser. Signalstoffet dopamin ser ut til å være viktig i lykkeopplevelsen. Med moderne hjerneskanningsteknikker (functional magnetic resonance imaging, fMRI) har man vist at positive følelser blant annet innebærer en aktivering i venstre hjernehalvdel (prefrontal cortex), mens negative følelser i større grad innebærer aktivitet i høyre hjernehalvdel.

Kortvarig.

Men den deilige intense følelse som tar overhånd fra tid til annen, den er så kortvarig?- Den er det, og det er meningen. Den intense lykken skal være en øyeblikksopplevelse. Man kan si det er et slags belønningssystem. Det er funksjonelt i forhold til måloppnåelse. Du får et indre rush av positive signalstoffer, om du vil. Positive følelser driver oss videre, forklarer Psykolog og førsteamanuensis Espen Røysamb, psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han forsker på lykke og driver nybrottsarbeid i psykologisk forskning. Mens psykologien tradisjonelt er fokusert på problemer, sykdom som skal kureres og negative trekk hos mennesker, blåser det nå en positiv vind over psykologisk forskning. Hele det første nummeret av det amerikanske psykologtidsskriftet i vårt nye årtusen var viet positiv psykologi. Den setter søkelyset på ressurser i mennesker, positive erfaringer, positive trekk og egenskaper, og hvordan livskvaliteten kan forbedres. Håp, lykke, mot, eksistensielle spørsmål, visdom og kreativitet er stikkord som forskere innenfor denne retningen er opptatt av.

Antikkens filosofer.

Aristoteles visste neppe hvor moderne og tidsriktig han ville vært i 2005 da han uttrykte at det ultimate mål for folk er lykke. - Noe av det mest spennende med antikkens filosofi er jo nettopp at lykke står i sentrum. Det er det som står i midten og gir mening til resten, sier filosof Halvard Fossheim, Universitetet i Oslo. Han er en av flere som arbeider med "Oslo Happiness Project", et tverrfaglig prosjekt som blant annet ser på hvordan lykke ble definert, diskutert og opplevd i antikken. For Aristoteles og hans tenkende venner var det en stor debatt om eudaimonia, eller lykke. Aristoteles' etikk stilte spørsmålet om lykke er nytelse, ære, det politiske liv eller det teoretiske liv. - Man hadde forskjellige forslag. På en måte utelukker ikke det ene det andre. Tenkerne i antikken mente nok at hvis man tror at makt og penger skulle være lykken, så har man bommet fullstendig. Makt kan være et onde hvis du er et dårlig menneske. Er du et godt menneske på et dypere og høyere nivå, kan makt være et gode og en lykke,
sier Fossheim.

Folk som flyter.

Det skulle gå 2000 år fra antikkens tenkere hadde samtaler om lykke, og til våre sjelesørgere eller psykologene fattet interesse for begrepet lykke eller well-being, som det kalles på mer vitenskapelig vis. En av dem som markerte seg i den historiske publikasjonen til den amerikanske psykologforeningen i januar 2000, er psykologen Mihaly Csikszentmihaly, opphavsmannen bak begrepet "flyt". Det er en tilstand der vi helt fortaper oss i noe, og glemmer både tid og sted. Csikszentmihaly intervjuet folk om hva som ga dem gode opplevelser, og fant ut at mange beskrev en tilstand der tiden bare fløt. Tid er for mange i dag en mangelvare. I vår streben etter det vi tror er den optimale lykke med suksess på jobb, hjemmefront og i det sosiale liv forøvrig, er det ikke rom for "flyt". Vi bombarderes av drømmer om alt vi burde hatt, gjort og opplevd. - Vi har for lite tid og kanskje for store forventninger. Det blir ikke mer tid. Da har vi for mye å gjøre, fastslår psykologen. Lykke handler i stor grad om hvordan vi tar det og hvordan vi har det, konkluderer lykkeforskerne.

Arv og miljø.

Evnen til å se lyst på tilværelsen har en viss genetisk komponent. Noen ser ut til å være utrustet med en tendens til å se de positive sidene ved livet. Slik sett handler tilfredshet og lykke mer om hvordan vi tar det enn om hvordan vi har det. Men denne evnen kan læres, og totalt ser livshendelser og miljøfaktorer ut til å spille en større rolle enn arv eller genetisk disposisjon, mener de fleste forskere. Den amerikanske forskeren David Lykken har undersøkt mer enn 4000 par tvillinger og konkluderer med at rundt halvparten av vår tilfredshet med livet er et resultat av gener.Like lite som nordmenn er født med ski på bena, er noen født med lykkeformelen som en sølvskje i munnen. Øvelse gjør mester også når det gjelder lykke, hevder den tyske biofysikeren Stefan Klein i sin bok "Lykkeformelen". I kortversjon kunne man si at trim pluss sex og positive tanker utgjør de viktigste ingrediensene i Kleins lykkeformel. Lykke handler delvis om hvordan vi ser på fortid og fremtid. - Felles for oss alle er at vi har en evne til å konstruere et positivt bilde av fortiden, sier Røysamb. Våre mentale album er fulle av gode opplevelser og tro på, eller bilder av, hvordan fremtiden vil bli. - Det er en overlevelsesmekanisme å være fornøyd, sier Røysamb. De som scorer høyt på lykke og tilfredshet i undersøkelser, har generelt stor tro på fremtiden. Vi trenger imidlertid noen regnværsdager for å nyte solskinnsdagene. Negative følelser er nyttige. En av nestorene i den positive psykologiske forskningen, psykologen Edward Diener, har funnet to livshendelser som kan slå ut folk over lang tid. Det er tap av barn og tap av jobb. - Effekten av livshendelser varierer, men grovt sett vil de fleste reaksjonene etter de fleste hendelser som påvirker livene våre, ikke ha stor betydning for lykke eller tilfredshet etter et halvt år, sier Røysamb.

Lykke og helse.

Mye tyder på at tilfredse og lykkelige mennesker blir mindre syke enn mennesker med et mer dystert syn på livet. Et eksempel som underbygger dette er nonnestudien. Forskerne tok for seg 70 år gamle selvbiografier fra nonner som søkte opptak i kloster da de var rundt 20 år gamle. De 25 prosentene av nonnene som ga uttrykk for at de var tilfredse med tilværelsen den gangen, levde i gjennomsnitt ni år lenger enn den 25 prosenten som ikke var særlig fornøyde da de valgte å gå i kloster. - Det må antas at nonnene har levd under tilnærmet like forhold i klosteret, og at andre faktorer som kan gi tidlig død er lik hos de aller fleste. Derfor er nonnestudien interessant, sier Røysamb. Andre studier har også vist at en optimistisk livsholdning kan virke forebyggende på høyt blodtrykk, diabetes og infeksjoner i luftveiene. Noe av forklaringen kan være at positive følelser kan gi lav forekomst av hormonet cortisol, et hormon som blant annet kan svekke immunforsvaret vårt. En annen forklaring på at tilfredse og lykkelige mennesker er mindre utsatt for sykdom, kan ganske enkelt være at de tar bedre vare på seg selv. Og hva er det så som gjør oss lykkelige?Først og fremst handler det om å finne sin egen lykkeformel. Hver og en må finne sin vei til lykke, men forskning viser entydig at mest lykkelige er de fleste av de i sosiale settinger. Samvær med familie og venner er det som betyr mest. Det handler også mye om hva vi bestemmer oss for inne i hodene våre. Og det handler om å mestre det vanskelige og å sette pris på det positive.