Selvmordene vi sensurerer

Først skjøt han kona, så seg selv. Men fordi norsk presse ikke skal omtale selvmord, var det bare en eneste avis som fortalte sannheten da nasjonalhelten Oscar Mathisen døde i 1954. Nå blir reglene for hvordan vi skriver om selvmord endret.

Ingen vet nøyaktig hva som skjedde hjemme i leiligheten hos Sigrid og Oscar Mathisen. Men mandag 12. april 1954 ble begge funnet døde. Skøytehelten Oscar hadde en pistol i hånden."Grosserer Oscar Mathisen døde plutselig i går, vel 65 år gammel. Med ham er en av de aller største idrettsmenn Norge har fostret gått bort", skrev Aftenpostens morgennummer dagen etter. Nekrologen sluttet med å si at Oscar Mathisen ikke bare var en stor idrettsmann, men også et stort og hjertegodt menneske.Aftennummeret fulgte opp med å fortelle om "Den charmerende Oslo-gutten som ble konge over alle skøyteriker". Og alt de skrev var sant. Men hvorfor fortalte de ikke hele sannheten? At Oscar Mathisen, fem ganger verdensmester, tre ganger europamester, seks ganger norgesmester og med 14 verdensrekorder å skilte med, så seg nødt til å drepe sin kone, før han tok sitt eget liv?De fleste journalister visste hvordan det sto til hjemme hos Mathisens. Mange andre kjente også til konas psykiske sykdom. For søte og vakre Sigrid Mathisen gikk jo rundt i Oslo og handlet.

Fru Verdensmester.

- Send dem til fru Verdensmester Mathisen, sa hun når varene var plukket ut.Og hvorfor var ikke verdensmester Mathisen å se på tribunene da De olympiske leker kom til Oslo i 1952, og olympiske skøyteløp fant sted noen steinkast fra hans eget hjem?Han kunne ikke, fordi kona var så syk.Sende henne bort ville han ikke. Han skulle pleie henne selv. Det gjorde han, helt til han drepte henne.Det er mye mulig at du aldri har hørt denne historien før, selv om du er godt voksen, og selv om du er interessert i idrett. For da en av Norges største navn i løpet av denne aprildagen både ble drapsmann og begikk selvmord, var det kun Dagbladet som trykket sannheten om hvordan Mathisen forlot livet. "Selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales" Punkt 4.9 i Vær Varsom-plakaten.Det er på grunn av denne bestemmelsen vi journalister bruker diverse forblommede vendinger når vi skriver om selvmord. "Funnet død", skriver vi, og "ikke mistanke om noe kriminelt". Uttrykk som gir leseren mulighet til å tenke at det var nok hjerteinfarkt, så usunt som han levde.

Vær Varsom.

Kan det tenkes at pressen har samvittighet? Har vi en sjel? I så fall holder jeg den i hånden nå. Den er rosa, laget av papir og er så stor som et bankkort. På baksiden står med store bokstaver: ORD OG BILDER ER MEKTIGE VÅPEN. MISBRUK DEM IKKE! Den rosa folderen skal finnes i nærheten av alle som jobber i en redaksjon, vi skal både kjenne den og jobbe etter den.Den kalles Vær Varsom-plakaten, men den er ingen plakat lenger. På 12 små sider slår den fast hva som er "Etiske normer for pressen". Den har eksistert siden 1936. Med jevne mellomrom blir den revidert og justert for å passe inn i tiden. Siste revisjon var i 1994. Før jul skal en ny versjon være vedtatt, og etter alt å dømme blir forbudet mot å omtale selvmord opphevet.Teksten i Vær Varsom-plakaten er grunnlaget for hva som til enhver til er "god presseskikk".Kulturredaktør Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad er en av dem som mener at selvmord kan ha offentlig interesse. Omdal er sentral i utvalget som reviderer Vær Varsom-plakaten.

Tabu for fall.

- Når vi har hatt denne regelen, er det fordi vi har to hensyn å ivareta: Den ene er tabubegrepene. Selvmord var et tabu og en stor skam. Det andre var smittefaren: Detaljert omtale av selvmord kan føre til flere selvmord.Smittefaren er der fremdeles. Men på det første området har det skjedd en ganske kraftig endring. Det er blitt ganske vanlig at pårørende informerer omverdenen. Tabuet er så kraftig svekket at vi mener Vær Varsom-plakaten bør endres, sier Sven Egil Omdal.- Skal det bli fritt frem for å omtale alle selvmord?- Ordlyden er jo ikke klar ennå. Men den bør legge rammer for hvordan vi kan omtale selvmord slik at det ikke fører til ytterligere skade.- Hvorfor skal vi skrive om at noen tar sitt eget liv? - Det må vi bli en vurdering, som i alle etiske saker. Vi skal omtale selvmord som andre dødsfall, hvis de er relevante. Mange dødsfall har ikke offentlighetens interesse. Men en god del har. Og da skal det ikke lenger ha betydning hvorvidt dødsfallet er selvmord. Et godt eksempel er da Gro Harlem Brundtlands sønn tok livet av seg. Til tross for at selvmordet førte til at Norges statsminister var sykmeldt og ute av drift, og senere fikk politiske konsekvenser ved at hun trakk seg som partileder, så var det bare Søndag-Søndag som omtalte selvmordet på det tidspunktet. Mange mener at norsk presse den gangen reagerte feil: En hendelse som påvirker ledelsen av landet, har almen interesse, sier Omdal.- Hva oppnår vi med en sånn endring?- Vær Varsom-plakaten skal gi uttrykk for hva som til enhver tid er den rådende holdning til selvmord. Hvis holdningen endrer seg, så må Vær Varsom-plakaten endres, dersom den skal være normgivende, ser Sven Egil Omdal.Utvalget diskuterer fremdeles hvordan selvmord skal omtales i fremtiden. Blant annet ser man på hva forskere mener om at omtale av selvmord kan utløse nye dødsfall. Det er strid både om hvor stor smittefaren er, og om hva som utløser den.

Tenkte aldri på å skrive.

Da Oscar Mathisen døde i 1954, var Per Jorsett 34 år gammel, og journalist i Sportsmanden. Jorsett visste hva slags forhold skøytehelten hadde hjemme, og ble straks orientert om de faktiske forholdene da ekteparet ble funnet døde.- Vi var kjent med alle detaljer, men i Sportsmanden var vi ikke engang inne på tanken om å skrive hva som hadde skjedd. Derfor slo det voldsomt da Dagbladet var ute med de faktiske forhold umiddelbart. Mange reagerte sterkt på omtalen, en av dem var redaktøren i Sportsmanden. Etter den dagen kjøpte han aldri mer Dagbladet.- Hva syntes du selv om Dagbladet, den gangen?- Jeg reagerte for så vidt aldri så kraftig.- Dette dreide seg om en nasjonalhelt som faktisk ble drapsmann før han tok sitt liv?- Ja, rent teknisk var han vel det. Men vi visste jo en del om hvordan han hadde det hjemme. Jeg har aldri hørt noe vondt sagt om Oscar Mathisen på grunn av det som skjedde, sier Per Jorsett.Han er en av de få som har bidratt til åpenhet rundt Mathisens død. Første gang i 1995 da han sammen med kollega Knut Bjørnsen ga ut en bok om store norske idrettsbragder. I kapitlet "Fra triumf til tragedie" heter det om Mathisen at "Dramatikken fulgte Oscar Mathisen like inn i døden. I begynnelsen av 1954 ble han og hans kone funnet døde i sin leilighet, Oscar med en pistol i sin hånd".I Aftenpostens klipparkiv finnes ingen spor av Oscar Mathisens dramatiske død. Det finnes heller ikke i det elektroniske arkivet, som omfatter alt som har stått på trykk siden 1984. Og mens for eksempel Aschehoug & Gyldendals Store norske leksikon.no i 2005 fremdeles ikke nevner hvordan Oscar Mathisen forlot verden, gjentok Per Jorsett opplysningen i Norsk biografisk leksikon, som kom ut i 2002.Veteranjournalisten synes det er på tide å revidere denne delen av Vær Varsom-plakaten:- Det er ingen grunn til å legge lokk på en sånn situasjon. Hvis man redegjør for de faktiske forhold på en skikkelig måte, er det like greit at det blir kjent for almenheten. Det er bedre enn at man skal gå rundt og tiske og taske om det, sier Per Jorsett.Oscar Mathisens ettermæle lever videre, uavhengig av at "alle" visste. Fem år etter at han drepte og døde, ble det reist en statue av ham ved Frogner Stadion.

Les også:

Les også