Det er en av konklusjonene i den første store evalueringen av sykehusreformen, som helseministeren fikk på sitt bord i går ettermiddag. Målene da staten overtok ansvaret for sykehusene var klare. Tilbudet til pasientene skulle bli bedre. Ventetiden for behandling skulle ned. De geografiske ulikhetene i sykehustilbudet skulle jevnes ut. Det politiske spillet om enkeltsaker skulle vike plass for mer overordnede prioriteringer, og sykehusene skulle ledes mer profesjonelt. Sykehusreformen er nå vel tre år gammel og i rapporten kommer det blant annet frem at:* Tilgjengeligheten for
pasientene er bedre. * Ventelistene er gått ned. Det er ingen radikal fornyelse av ledelsen i sykehusene.* Det fokuseres mer på økonomi, effektivitet og kostnadshensyn, enn på tilbudet til pasientene.* Stortingspolitikere og helseministeren blander seg opp i forhold som strengt tatt burde vært løst av helseforetakene. Fortsetter dette, er hele reformen truet. Med unntak av ventelistene så har reformen fått liten betydning for pasientene. Så langt er det tydeligst resultater innen administrasjon og ledelsesfunksjoner,

Mange ramaskrik.

En bedre samordning og funksjonsfordeling av behandlingstilbudet, i form av at ikke alle sykehus skal kunne tilby all slags behandling, har vist seg like vanskelig nå som da sykehusene var i fylkeskommunalt eie. Forsøk på å slå sammen fødeavdelinger og akuttmottak har skapt ramaskrik, fakkeltog og politisk overstyrig av styrevedtak i de regionale helseforetakene. - Det er valgt en foretaksmodell som i utgangspunktet tillegger ledelsen og styrene betydelig handlingsfrihet. I møtet med politikkens vesen så oppstår det problemer. Politikerne vil styre mer. De regionale helseforetakene trekkes nærmere den sentrale helseforvaltningen. Vi har sett flere eksempler på politisk overprøving av styrevedtak, sier seniorforsker Ståle Opedal, Rogalandsforskning. Han er én av de ansvarlige bak den brennferske apporten.

Balansegang.

Noen av eksemplene han trekker frem er der helseministeren har grepet inn etter politisk press; blant annet forslagene om nedleggelse av fødeavdelingen på Gjøvik og i Lærdal. Enkeltspørsmål som i utgangspunktet kan oppfattes som rene lokale administrative anliggender er blitt plassert høyt på den politiske dagsordenen og viet betydelig politisk oppmerksomhet. For helseministeren har et aktivt Storting ført til en krevende balansegang mellom å gi etter for press eller å forsøke å skjerme helseforetakenes rett til selv å styre. - Dette er ikke forenlig med en foretaksmodell, sier Opedal.