Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Kroppen parkeres av fjernkontroller og bilkjøring

Tekniske fremskritt bidrar til at vi kan parkere kroppen. Tidsklemma gjør også at vi må ha hjelp fra alt som kan spare tid.

Bilen: Med bil frakter vi barn fra dør til dør - til barnehage, til skole og fritidsaktiviteter. Farlige skoleveier er en forklaring på all bilkjøringen. Tidsklemma er en annen. Foreldre som skal rekke jobb, har ofte ikke tid til å følge barna til fots. Stadig flere biler bidrar dessuten til at det mange steder er farlig å leke utendørs.
TV-skjermen: Større utvalg av tilbud via TV-skjermen og mulighet for å bruke TV-apparatet til Playstation og andre spill. Barna sitter mer stille i fritiden.
Internett og data: Barn leker også foran dataskjermen og snakker med venner på MSN. Ungdom og voksne bruker Internett til en rekke gjøremål som tidligere krevde at man tok bena fatt. I stedet for å oppsøke bank, postkontor, reisebyrå, fotobutikk og så videre kan vi ordne det meste på nettet. Snart kan vi også kjøpe medisiner uten å oppsøke apoteket. Mens trasking i shoppingsentre er dagens eller ukens "trimøvelse" for noen, kan også denne aktiviteten i stadig større grad utføres via nettet.
I sitte- og liggestilling: Vi sitter på jobb, vi sitter i sofaen og møbelindustrien bidrar til stadig mer komfortable sitte- og liggemøbler. Om vi ikke har slitt fysisk i løpet av dagen, bidrar stress til at vi føler oss slitne og har behov for både "stressless" og sofaer vi kan bli liggende lenge i.
Fjernkontroll: Fra sofaen kan vi etterhvert styre det meste med fjernkontroll. Vi skifter TV-kanal og CD uten å reise oss. Noen har fjernkontroll til markiser og lysregulering. Til og med utgangsdøren kan hos enkelte styres med noen tastetrykk. Et lite trykk eller en kode er også alt som skal til for at garasjeporten drar seg opp selv, og sentrallås på bilen bidrar til at man slipper å gå rundt den og låse alle dører.
Maskiner: Spaden er for lengst avløst av snøfreser om vinteren og jordfreseren om sommeren. Selvgående plenklippere bidrar også til mindre bruk av muskler enn tidligere. Skal det gjøres noe på huset, er elektrisk sag, drill, slipemaskin og spikerpistol til god hjelp. På kjøkkenet er det knapt noen som elter en gjærdeig for hånd. Store matlagingsmaskiner og foodprosessorer er dagens hjelpere - hvis man gjør mer enn å varme opp ferdigmat. Støvsugere som gjør jobben alene, har allerede dukket opp. Andre har installert sentralstøvsuger. Da slipper man bære støvsugeren.
Heis og rulletrapp: På flyplasser og store jernbanestasjoner flyttes vi fremover av rullebånd. I store kjøpesentre dras vi fra etasje til etasje i rulletrapper. Og knapt en leiegård eller et næringsbygg er uten heis. De har også i stor grad inntatt skibakken.
Bærbare telefoner. Ringer telefonen, slipper vi å løpe for å ta den. Vi har den i lommen, eller ved siden av sofaen.

Les også

Siste fra seksjon

Selv om vi i stadig større grad parkerer kroppen, spiser vi ikke automatisk mindre. Og mange fyller på med feil oktan.Sukker og fett:Fristelser som ferskt bakverk og varme duftende pølser møter oss stadig flere steder. Brus, saft, yoghurt og juice med mye sukker inntas i for store mengder i forhold til kroppens energibehov. Når pommes frites, potetgull og godterier også spises ofte, blir det lett for mye energi. Mye slik energitett mat inneholder dessuten lite andre stoffer som kroppen trenger. Kunnskapsmangel: Mange vet for lite om hva maten inneholder. Når stadig mer ferdigmat fortæres, er det vanskelig å få oversikt over innholdet. Næringsmiddelindustrien gjør det ikke lettere. Ofte villeder merkingen. Undervisning i ernæring er nedprioritert i den videregående skolen. Lærere som underviser i heimkunnskap i grunnskolen, mangler i større grad enn andre lærere fagkompetanse.Nye matvaner.Mange nyter et glass rødvin og en caffe latte, spiser en donut og en croissant - uten å tenke på at dette er mat med mye energi. Vi erstatter kneip og helkornbrød med ciabatta, franske bagetter og mat som gir mindre metthetsfølelse, men mer energi enn det grove brødet.Større pakninger. Før delte en familie på fire en halv eller hel liter is. Nå åpnes det gjerne en boks med fire liter. Potetgullposene er større. Det er sjokoladene og brusflaskene også.

Relaterte bilder

Sitter og zapper. FOTO: Per Kristian Bjørkeng

Sitter og kjører. FOTO: Arkiv/OLAV HASSELKNIPPE

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer