Gåten er hvorfor mer enn én av ti i arbeidsfør alder har endt permanent utenfor arbeidslivet, og svaret står høyt på arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråtens ønskeliste. Ikke bare er veksten i uføretrygd lik mange menneskelige skjebner; mysteriet må også løses for å takle eldrebølgen. Hvordan skal havet av grått hår feies tilbake når de yngre ikke kan ta i en kost? Dessuten koster uføretrygd 44 milliarder kroner i år. For det kunne man lønnet rundt regnet 100 000 forskere. Fullt så mange er de ikke, men flere hoder er satt på saken. Er jobben for brutal eller er vi blitt pyser som drømmer oss vekk i Hollywood og reklame? Teoriene spriker. Her er noen av dem:

Blir folkehelsen dårligere?

Man skulle tro folk ble sykere - formelt skal uføretrygdede ha en medisinsk diagnose. Men nei.- Folk blir neppe sykere selv om andelen muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser øker noe. Dette er det store mysteriet i studiet av uføretrygd. Hvorfor blir flere uføretrygdet når folket ikke blir sykere? spør Einar Øverbye, førsteamanuensis og uførespesialist ved Høgskolen i Oslo. Like lite som at forskerne betviler at mange uføretrygdede faktisk fortjener uføretrygd, tviler de på at mange uføretrygdede egentlig kunne arbeidet.- Det er ikke bare sykdom, men flere typer misforhold mellom yteevne og krav som i praksis gir uføretrygd, sier professor i trygdemedisin Dag Bruusgaard.

Brutalt?

Pekefingeren rettes gjerne mot arbeidslivet: - Brutalisert! sier LO-leder Gerd-Liv Valla og partilederne i Ap, SV og Sp.- Ikke brutalisert, men mindre fleksibelt, sier Bruusgaard. Men striden raser om dette er årsaken til trygdeveksten. - De som hevder at norsk arbeidsliv er brutalt, er historieløse og har reist lite, sier statsviter Gyrd Steen i analysebyrået Perduco. Sikkert er det at overgangen fra jordbruk, fiske og industri til service og kunnskap har gjort at vi må skifte jobb oftere. Det gir flere tidspunkt i livet der tilpasningsevnen settes på prøve. - Flere omstillinger er en årsak til flere uføretrygdede, sier professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen i Bergen, Kjell Gunnar Salvanes.

Litt økonomi.

Økonomene har sine forklaringer: - Norge har et høyt lønnsnivå. Dette fører til at lavproduktive arbeidstagere ikke finner kjøpere til sin arbeidskraft og ender utenfor arbeidslivet, sier Espen Bratberg, økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen. Organisering av trygdesystemet kan bety noe. Aftenposten skrev lørdag at Danmark har snudd sin uførevekst. Norge tar nå etter danskenes organisering.

Politisk ukorrekt.

Er vi blitt mer pysete? 1,3 millioner nordmenn sier de har kroniske smerter.- Kanskje er toleransen overfor egen lidelse på retur i det moderne samfunn. Et mediesamfunn gjennomsyret av reklamens livsidealer kan svekke viljen til å leve med avvik fra det perfekte. Det kan svekke den psykiske motstandskraften og gi mer uføretrygding. Andelen uføretrygdede med kroniske smerter og muskel- og skjelettlidelser har økt. Slike lidelser kan ha en psykologisk komponent, sier Øverbye.Rundt 19 200 nordmenn har uspesifiserte smerter og symptomer som grunn til uføretrygd.- Hos enkelte svarer ikke evnen til å stå imot press til kravene, uten at de er psykisk syke. Leger møter en stor gruppe pasienter som har mange symptomer samtidig. Vi forstår lite av hva som feiler dem og kan ikke gjøre mye for dem. Merkelappene de får, deles ut litt tilfeldig. El-allergi, amalgamisme, kronisk bekkenløsning, whiplash, fibromyalgi, øresus, kronisk tretthet og utbrenthet, eksemplifiserer Bruusgaard.Er uføretrygd blitt mindre stigmatiserende enn å jobbe på "gølvet" der kun tenåringer og innvandrere tør trå? Kan det forklare økt uføretrygd blant 30- og 40-åringer som finner seg selv lavere på rangstigen enn de hadde tenkt seg? Ja, mente økonom Espen Bratberg i Aftenposten fredag.

Svakere buffer.

Er vi blitt mer sårbare og ensomme? Forskning viser at samlivsbrudd øker risikoen for uføretrygd. En studie fra 2003 viser at samlivsbrudd statistisk kan forklare 30 prosent av veksten i uføretrygdingen hos menn og ti prosent hos kvinner. - Evnen til å mestre omskifteligheten i arbeidslivet avhenger av folks personlige ressurser, som igjen avhenger av et støttende nettverk. Den sosiale bufferen rundt individet er svekket, og menn er de svakeste nettverksbyggerne. Kanskje er det endringer i familieinstitusjonen mer enn i arbeidsmarkedet som er den dypereliggende årsaken til økende uføretrygding. Når smellen kommer, er det lettere å miste motivasjonen uten nettverk, sier Einar Øverbye. Og ifølge psykolog og forsker Margaret Ford ved NOVA er motivasjonen en av de viktigste faktorene for å komme tilbake i jobb etter sykdom.