- Vil du virkelig gjøre noe bra for den norske folkehelsa, så bruk oljepenger på noe positivt, noe vakkert som folk kan glede seg over.Rådet kom fra en liten, tettbygd mann fra Amerika og var rettet til vår forrige helseminister på et fagseminar i Oslo nylig. Stikkordene "positiv psykologi" og navnet Martin E. P. Seligman hadde fått norske psykologer til å fylle Folkets Hus. Over alt hvor han entrer talerstolen lytter fagfolk oppmerksomt. Ikke fordi positiv tenkning er noe radikalt nytt, men fordi psykologiprofessoren er blant de ledende på feltet, og har fått de fremste forskere til å tenne på temaet. Hans arbeider er presentert på forsiden av Time og Newsweek. Hans bøker er oversatt til 20 språk.De ivrigste tilhengerne snakker om en ny epoke innen faget og at positiv psykologi i økende grad vil påvirke behandlingen av mennesker med psykiske problemer. Ja, at hele samfunnsutviklingen vil påvirkes.

Kjente ord.

- Hvorfor er det nødvendig å tenke nytt innen psykisk helsevern? - Det legges for stor vekt på sykdomsmodellen, på å reparere svakheter og sjelelige sår. Det må bli like viktig å fremme positive tanker, få frem pasientens sterke sider, og det som gjør livet verdt å leve, understreker Seligman når vi får ham i tale etter foredrag og stående applaus. Det handler om å vekke håp, se lyspunkter, og øke evnen til å oppleve glede. Hva gjør oss lykkelige? Lykke er ikke et løsrevet fenomen, men forårsakes/påvirkes av noe. De viktigste byggesteinene er positive følelser, engasjementog meningsfullt livsinnhold, forklarer psykologen.Med "pleasent life" mener Seligman det å fokusere på/oppsøke gode opplevelser og gleder, og utvikle evnen til å se dem. Det gjelder også vår egen historikk. Se deg ikke blind på det som var leit og vondt, men let også etter lyspunkter å varme deg på. Det gjelder også fremtiden. Er det noe vi kan glede oss til i morgen? Om en måned? Vi skal være snille mot andre, men også oss selv. Vi øker ikke gleden hvis vi kritiserer oss selv sønder og sammen. I stedet må vi gi større rom for våre positive, sterke sider. Også dette er en treningssak. Kanskje burde morgendagens terapitilbud bli et sted der du også går for å snakke om dine gode egenskaper, foreslår Seligman.Engasjement er også viktig for vårt velvære. Vi mennesker har et iboende ønske om å utvikle oss, mestre noe. Å realisere sine evner og sitt potensial gjør oss godt. Det skjer når du fanges av en interesse, en jobb, et oppdrag, en nær relasjon. Et sterkt og godt engasjement får deg til å glemme tid, sted og egne problemer. Seligman forteller om en ener han møtte innen sjakk. Personen ble oppfattet som en kald fisk som sjelden viste følelser, men kunne sitte oppslukt av spillet fra morgen til kveld. Var han lykkelig? Sannsynligvis. I alle fall når han spilte sjakk. Med ordet meningsfullt sikter Seligman til det å kunne gå opp i noe større, noe utenfor seg selv, en innsats som er uegennyttig. Det kan være alt fra å hjelpe en nabo, gjøre en innsats for skolens musikkorps, til å det å selge huset og jobb for gatebarn. Lykken ligger i alle fall ikke i det å kare til seg enda mer i verdens rikeste land. De materialistiske gleder er kortvarige, advarer fagmannen. I løpet av de siste femti årene har vi fått dobbelt så store hus og flere biler enn sertifikater. Samtidig er forekomsten av depresjon i den vestlige verden blitt tidoblet.

Nødvendig med holdningsendring

"Du skal ikke plage andre, du skal være god og snill. . . "Ja, da, ler psykolog Hilde Eileen Nafstad ved Universitetet i Oslo. Men når var det røverne ble tilfredse med livet? Jo, da de fikk bli gatemusikanter og samfunnsnyttige borgere av Kardemommeby. Nafstad er blant de norske psykologer som kan mest om positiv psykologi og den forskning som gjøres internasjonalt. Hun er også redaktør av boken "Det omsorgsfulle mennesket". Nafstad mener positiv psykologi i stor grad vil fortrenge sykdomsmodellen som i dag er rådende innen klinisk behandling av mentale lidelser. Etter hvert som stadig flere forskningsresultater presenteres, blant annet om dydenes betydning for vårt ve og vel, blir vi nødt til å revurdere vårt levesett. Det blir fagfolkenes oppgave å utstyre politikere og menigmann med nye veikart, påpeker psykologen. Nafstad er sterkt kritisk til en samfunnsutvikling der konsum og behag har fortrengt verdier som fellesskap, ansvar og plikter. Den ekstreme materialismen skaper utilfredse mennesker og nye lidelser, advarer hun. Den urettferdige fordeling av goder globalt sett, samt miljøvernkatastrofer vil kreve en holdningsendring. Vi blir nødt til å bli mer solidariske og ivareta fellesskapet. Kanskje vil dette verdiopprøret få støtte fra grasrota. Mange mennesker lengter etter forandring.