Nyår er slanketider. Det viser ikke minst tre ferske slankebøker. En av dem er forfattet av svenske Sten Ture Skaldeman, og det vil ikke forundre noen om overvektige finner trøst i hans bok som lanseres i morgen. Skaldeman presenterer helt nye regler og tenkemåter i sitt slankeopplegg, som han er kommet til etter selv å ha kvittet seg med 60 kg og fått god helse tilbake. Her er ingen kaloritelling og ingen sulting. Men Skaldeman er likevel streng. Fett og proteiner er næringsstoffer, og sukker og alt kroppen oppfatter som sukker, er farlig. Altså: Karbohydrater gir overvekt, kjøtt og fett befrir deg fra sykdom og gjør deg slank.

Dropp sukker.

Skaldeman fortrekker et kosthold uten GI, altså karbohydratfritt. Han dropper alt som inneholder sukker (også frukt), og spiser ikke rotgrønnsaker, poteter, brød, ris og pasta. Det viktigste er hva du spiser, ikke hvor mye, dessuten hvilken rekkefølge man spiser ingrediensene.Poenget er å holde insulinnivået lavt. Mens insulinet er i arbeid med å regulere sukkeret i blodet, settes fettet til lagring. Om dette er ernæringseksperter stort sett enige, men forøvrig vil nok Skaldeman få motbør.- Helt useriøst, sier ernæringsprofessor Svein Olav Kolset om Skaldeman-diettens hovedregel om å spise mest fett, helst animalsk fett, ja kanskje la fett være så mye som 70- 80 prosent av måltidet.

Institutt-kritikk.

Boken har et eget kapitel som heter "Et institutt som gjør nordmenn fete". Forfatteren sikter til Ernæringsinstituttet. Blant annet anklager han det for ikke å forske på sukkerets negative virkninger. Årsaken er, sier han, at instituttet er i lomma på sjokoladeindustrien, ettersom det har fått en enorm pengegave av Freia-grunnleggeren Johan Throne Holst. - Vi forsker i høyeste grad på sukker og ikke minst diabetesrelatert problematikk og kostholdet for barn og unge. Og vår forskning er fri og publiseres i internasjonale tidsskrifter som kan leses av alle, fastslår Kolset, som selv har gått ut mange ganger de seneste årene med advarsler mot sukker, som han har proklamert er like farlig som tobakk. Han har også hevdet at kampen mot sukkerindustrien kan lignes med den som har vært mot tobakksindustrien. Kolset minner om professor Kaare Norums innsats for å fastslå sukkerets farer gjennom WHO, og hvordan det førte til uventet sterk motstand og direkte trusler fra "de store" innen industrien i USA. Men at vårt hjemlige ernæringsinstitutt skulle føle seg bundet av donasjonen, ser han på som en uhørt påstand. Han undres om etterretteligheten i resten av boken er som i dette kapittelet.

Vi blir fetere.

- Men myndighetenes ernæringsråd har ikke gjort befolkningen slankere. Vi spiser mindre fett og blir stadig tykkere. Hvordan forklares det?- Egentlig har ikke energiinntaket i befolkningen endret seg særlig. Det konkluderte en større rapport i 2002 med. Trolig beveger vi oss for lite. Fysisk aktivitet er undervurdert.- Men vi spiser mer sukker?- De unges sukkerforbruk er blitt svært høyt, og dette er bekymringsfullt. Vi vet ikke hva som skjer med dem om ti år. Etablert overvekt i unge år kan ha uanede konsekvenser av helsemessig art senere i livet. - Hvis vi vil slanke oss?

Få dietter er varige.

- Generelt må man spise mindre enn man forbruker. Det mest effektive er nok å kombinere et lavere kalori-inntak med økt fysisk aktivitet. Den kombinasjonen er undervurdert. Lavt kalorinntak kan man få til på mange måter. Det mest effektive er nok å kutte ned på fettet og øke inntaket av lavkalorimat som grønnsaker og grovt brød for å få økt volum og metthet.- Generelt vil alle dietter virke på kort sikt, men bare 2- 5 prosent av dem som går ned i vekt, holder vekten etter fem år. Man må få til en varig endring. Et levesett som tåler hverdagen. Det er ikke lett å endre folks vaner. Selv om vi er en fiskenasjon og myndighetene har anbefalt økt fiskeforbruk i lang tid, har det bare gitt en svak økning i forbruket de senere årene, sier Kolset.