- Jeg gikk til alle legene i distriktet her, men ingen trodde på meg. De mente jeg hadde psykiske plager og ville henvise meg til psykiater. Jeg gjorde til slutt en avtale med en lege om at jeg skulle gå til psykiater hvis han sendte meg til røntgen først. Bildet viste en gammel skade. Da ble jeg så glad. Da dro jeg til legen igjen, og fikk vite at jeg hadde en knekk i en hvirvel. Han ville likevel ha meg til psykiater, sier Bjørg Schjølberg. Den sterke kvinnen ble påkjørt bakfra i 1977, og fikk umiddelbart vondt i nakken og hodet. Hun har kjempet en lang og innbitt kamp mot det hun selv karakteriserer som uvitende leger. - Jeg er et offer for uvitenhet, sier Schjølberg. Hun er ikke alene.- Det har ikke vært nok kunnskap om nødvendigheten av å ta denne pasientgruppen på alvor i en tidlig fase. Det er mangel på kunnskapsbasert viten.Vi vet imidlertid nok til å vite hvordan vi skal møte disse pasientene slik at de får nødvendig hjelp. Det skal vi få til, sier prosjektdirektør Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet til Aftenposten.Aarseth er en av de ansvarlige bak en fersk rapport om behandlingen av nakkesleng, som offentliggjøres av Sosial-og helsedirektoratet i dag. Ekspertgruppen som har laget rapporten, levner ingen tvil om at kunnskapen om slik behandling er for dårlig blant norske leger. I rapporten, laget på oppdrag fra Helse-og omsorgsdepartementet, kommer det blant annet frem:
90-95 prosent av alle pasientene blir helt friske.
Det finnes ikke entydig dokumentasjon om at de som får kroniske plager etter nakkesleng, har spesifikke anatomiske skader.
Pasientenes plager må tas på alvor, og pasientene må tidligst mulig til behandling for å forhindre at plagene blir kroniske. - Det at man ikke finner konkrete fysiske skader ved hjelp av vanlige undersøkelser, betyr ikke at vi kan avvise smerter og andre plager som oppstår etter nakkesleng. - Pasienter som oppsøker helsevesenet med symptomer må bli tatt på alvor og få en forklaring på sammenhengen mellom skaden og aktuelle symptomer, sier Aarseth.Lederen for Landsforeningen for nakkeslengsskadde (LFN), Liv Hagen, har også sittet i ekspertgruppen.

Kasteballer i årevis.

- Primærleger kan ingenting om nakkesleng. De har lett for å si at det ikke er noen ting. Mange opplever bare negative holdninger fra legene. Pasientene blir kasteballer i systemet, sier Hagen. Hun mener det er på høy tid at pasienter med nakkesleng får aksept for at de har reelle plager, og ikke minst at det nå lages retningslinjer som vil føre til at pasientene får riktig behandling. - Det er viktig at pasientene må komme tidlig til behandling for å unngå at tilstanden blir kronisk. I møtet med helsevesenet er det avgjørende at pasientene ikke opplever at symptomer og plager blir bagatellisert, sier Aarseth. Bjørg Schjølberg ble først tatt på alvor da røntgenbilder og senere MR viste prolaps i nakken og ødelagte skiver.

Omstridt.

- Jeg tror at leger generelt har god kunnskap om nakkeskader. Mitt inntrykk er at allmenlegene allerede i dag gjør det som nå anbefales som behandling, sier president Torunn Janbu i Den norske lægeforening.