Livsstilen dreper norske menn

"Det sterke kjønn" har vi kalt ham i årevis. Han er høyere, tyngre og sterkere enn sine søstre. Han regjerer øverst på samfunnspyramiden, han karrer til seg lønn og posisjoner.Men egentlig står det ganske dårlig til. Den moderne, norske mann er syk. Han er i hvert fall klart svakere enn den norske kvinnen - og så utsatt for ulykker, selvmord og sykdommer at bekymringen er stor både blant kjønnsforskere og i helsevesenet. Tallenes tale er klar: Selvmord er to til tre ganger mer vanlig blant mennene enn blant kvinnene. Menn dør hyppigere av alle typer kreft, unntatt brystkreft, i alle aldersgrupper under 75 år. Menn er klart mer utsatt for ulykker, trafikkulykker og forgiftninger.

Korte liv.

Det er vel kjent at menn i dag lever kortere enn kvinner (forventet levealder 76,0 år mot 81,4 år). Ikke bare dør de litt tidligere enn sine koner når de er blitt godt voksne; dødsrisikoen for menn er høyere i allealdersgrupper, altså helt fra fødselen. I aldersgruppen 15 - 44 år dør dobbelt så mange menn som kvinner. Til enhver tid under livsløpet - altså med unntak av de eldste - dør det 40 prosent flere menn enn kvinner. Forskjellene mellom menns og kvinners helse er i det hele tatt så store at forskerne ikke kan forklare dem med kjønnsspesifikke egenskaper, altså at det skyldes kroppslige ulikheter.- Det er livsstilen som dreper mennene, fastslår Alan White, verdens første professor i menns helse. Fra sin base på Metropolitan University i Leeds har han sett på helseforskjeller i 44 land og funnet et gjennomgående, foruroligende mønster: Verst er det i Thailand. Der dør 35 prosent av mennene før de er fylt 44 år. Best står det til i vårt naboland Sverige, der er bare 3,8 prosent av mennene falt bort når de passerer 44. Men det samme gjelder bare 1 prosent av de svenske kvinnene. Forskjellen er altså slående.

Livsstil og psyke.

I Norge er det tilsvarende tallet for menn drøyt fem prosent. Og når Alan White ser på kurvene som gjelder Norge, slik han nylig gjorde på den nordiske konferansen om menn og helse i Oslo, peker han på to viktige funn: Det ene er livsstil, altså norske menns forhold til mosjon, kosthold og røyking/drikking, dessuten menns risikoadferd (som bl.a. viser seg i antallet trafikkulykker). Det andre funnet White fremhever, altså en kategori i tallmaterialet der norske menn er påfallende sterkt representert, er mentale avvik eller psykiske problemer. Altfor mange norske menn har det altså ikke godt. - Temaet menn og helse er generelt underkommunisert, sier professor Lars Mehlum ved Universitetet i Oslo. Han arbeider i Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging, og påpeker at eldre menn og unge gutter er de mest sårbare gruppene. Det er her selvmordstallene er høyest: Det er fire ganger så vanlig at menn tar livet av seg enn at kvinner gjør det. Selvmord er i seg selv ingen sykdom, her finnes veldig mange årsaker. Men veksten var særlig sterk fra 1970- til 1990-tallet, den rammet særlig unge menn. Den største endringen fant sted i norske landkommuner, de gikk fra bunnen til toppen av selvmordsstatistikken. Årsakene kan være, ifølge Mehlum, at den urbane levemåten i disse årene spredte seg og skapte sterke livsstilsforandringer på landet. Verdier, normer og sosiale strukturer endret seg, det samme gjorde kjønnsrollene - og dermed forsvant kanskje den gamle beskyttelsen for mennene.

Reagerer sterkt.

- Vi må stille spørsmålet om guttene kan ha blitt taperne i denne prosessen. De opplever færre valgmuligheter, for eksempel er det ikke lenger jobber å få for tenåringer, og vi vet at menn reagerer ekstra sterkt på tap av sosial aksept. Jobben er en viktig mannsarena, og taper de her og kanskje også på andre felter, kan veien være kort til håpløsheten. Menn aksepterer i liten grad avhengighet og hjelpeløshet, sier Mehlum.Det forbausende, altså sett på bakgrunn av selvmordstallene, er at langt færre menn enn kvinner får diagnosen depresjon. Mange menn har ikke noen diagnose i det hele tatt, det er rett og slett vanskelig å oppdage eller fastslå at de er i faresonen. Veldig få menn snakker for eksempel om sine selvmordsplaner. Og når de velger å begå selvmord, er det ofte definitivt, ikke et rop og ønske om hjelp: Over halvparten av de unge mennene som begår selvmord, skyter seg eller henger seg. - Mannen og hans situasjon er lite påaktet i vårt forebyggende helsearbeid, sier Lars Mehlum.