Sissel Halmøy har ikke gasskomfyr av hensyn til matlagingen. For Sissel er gasskomfyren et helsetiltak.- Jeg er overfølsom for alt som går på strømnettet; komfyr, strykejern, støvsuger, varmekabler, varmeovner, hårtørrer. Eneste mulige beskyttelse er avstand, men ofte er det ikke mulig å beskytte seg mot de lavfrekvente, elektromagnetiske feltene, sier hun.Sissel Halmøy kaller seg en av Norges el-overfølsomme. Hvis den 49-årige sivilingeniøren blir utsatt for mye 50 Hz vekselstrøm, blir hun dårlig. Hodepine, kvalme, svimmelhet, hudutslett. Er "angrepet" alvorlig, kan hun bruke dager på å bli bra igjen.Og hun er ikke alene. 250 nordmenn er med i foreningen der Sissel er leder, FELO - Foreningen for el-overfølsomme. Mobiltelefoner, trådløse nett, alarmsystemer oppgis av mange som plageånder. Hvor mange som totalt kan være plaget av vår stadig mer elektriske hverdag (både lav- og høyfrekvente felter), er vanskelig å si. Men FELO opererer med et svensk estimat på to prosent av befolkningen.

Ny rapport.

Når Sissel Halmøy og FELO på mandag inviterer til konferanse om el-overfølsomhet, er det likevel usikkerhet om tall og plager som er utgangspunktet. En fersk rapport utarbeidet for Sosial- og helsedirektoratet kommer FELO lite i møte.Rapporten, skrevet av førsteamanuensis Gunnhild Oftedal ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, konkluderer med at det hittil ikke er påvist noen sammenheng mellom lavfrekvente felter og de symptomer personer beskriver når de bruker eller er i nærheten av kilder til elektromagnetiske felter. Oftedal har gjennomgått vitenskapelige studier fra en rekke land, og vurdert anbefalinger fra ulike ekspertgrupper. "En total vurdering av vitenskapelige studier gir derfor ikke støtte for at lavfrekvente felter har betydning for el-overfølsomhet", heter det i rapporten.Den peker også på at symptomer og hvilke kilder som el-overfølsomme reagerer på, varierer fra person til person og at det er grunn til å anta at årsakene til helseplagene kan være forskjellige (som andre sykdommer, fysiske og psykososiale miljøfaktorer). "Vi ser også at symptombildet, kilder som utløser symptomene og forekomst, varierer fra land til land", lyder det i rapporten. Men det understrekes også at "selv om symptomene som erfares stort sett er subjektive, er helseplagene og handicappet som de kan medføre reelle". Og at tilbud om hjelp på et tidlig tidspunkt gir best mulighet for å bli bedre eller helt bra.

Skuffet.

Rapportens konklusjoner har skapt kraftige reaksjoner i FELO.- Vi er veldig skuffet. Rapporten legger for liten vekt på å vurdere om laboratorieforsøkene og de epidemiologiske studiene er lagt opp på en forsvarlig måte. Fenomenet el-overfølsomhet har vært fortrengt fra offentligheten lenge, og mange studier synes å bygge på sporadisk kunnskap om hvordan el-overfølsomhet arter seg, sier Sissel Halmøy, som bl.a. etterlyser en fersk EU-studie om mobilnett og fysisk ubehag. Hun ser likevel optimistisk på FELOs dialog med helsemyndighetene.- En arbeidsgruppe ble nedsatt i fjor, og der møtes nå Helse- og sosialdirektoratet, Statens strålevern og FELO seks ganger i året. Alle er enige om at el-overfølsomhet er et problem. Men norske leger kan ikke noe om stråling, og en tverrfaglig arbeidsgruppe skal opprettes. Den skal forhåpentlig arbeide med diagnoser, skaffe folk den hjelpen de trenger og tilpasse våre arbeidsplasser. Problemet må løses riktig. De som rammes, må ikke ses på som psykiatriske pasienter, sier Halmøy.Hun vil gjerne at Norge i dette arbeidet skjeler til Sverige - der el-overfølsomhet (siden 2000) sees på som et handicap, en funksjonshemning. FELO har derfor invitert dosent Olle Johansson ved Karolinska Institutet til mandagens konferanse. Johansson har forsket på effekter av elektromagnetiske felter.

"Krystallklart handicap".

- Istedenfor å utarbeide rapporter, vil jeg utfordre norske myndigheter til handling, til å hjelpe de el-overfølsomme direkte. Man kan rett og slett se på FNs regler for standardtilpasning ved handicap. Sitter man f.eks. i rullestol, bør man få et tilpasset hjem, heiser, nedsenkede fortauer etc. På samme måte bør de el-overfølsomme få lavstråleutstyr, hjelp til å få bort elektriske dingser, i det hele tatt tilpasse sin hverdag best mulig. Symptomene er ulike, men hjelp skal alltid være individuell og utgå fra personen selv. El-overfølsomhet er et krystallklart handicap. Folk som rammes, har problemer med å fungere i samfunnet, sier Johansson.Han mener at de store vinnerne ved å satse på el-skjerming, er oss alle. - El-overfølsomhet er bare en liten del av en større diskusjon, den om stråling. Hva den betyr for kreft, Alzheimers m.m. er foreløpig uvisst. Hvis vi reduserer strålingen i samfunnet, vil det gagne oss alle og forebygge mulige langtidseffekter, sier Olle Johansson.