Antall barn som får tannregulering, utgjør om lag én av tre på hvert barnekull. Å korrigere skjeve tenner er en millionindustri: En normal behandling koster fra 20. 000 - 22.000 kroner. Av dette må familiene selv betale mellom 7000 og 15 000 kroner. Resten dekker som oftest Folketrygden.

Mediestyrt skjønnhetsideal.

To av tre barn ser aldri noen kjeveortoped. Men av dem som gjør det, finnes det noen med bittfeil som ikke gir rett på refusjon.- Dersom pasienten har veldig lyst, setter vi inn tannregulering. Ubehag med egne tenner er subjektivt. Dessuten har mediene og tiden vi lever i gitt et skjønnhetsideal som sier at vi må være perfekte. Dette gjelder både håret, klærne, kroppen og tennene, sier Paul Sæle.Han er både privatpraktiserende kjeveortoped og jobber med barn på leppe-kjeve-ganespalte-avdelingen på odontologisk institutt ved Universitetet i Bergen.Avgjørelsen om å gjøre inngrep, blir tatt i samråd mellom foreldrene og en kjeveortoped. Allmenntannlegen følger med på utviklingen og gir beskjed til hjemmet når tennene ikke vokser ut som de skal.

Utseende teller.

Når barna når 12- 14-årsalderen, er de 28 faste tennene vokst ut. En svensk rapport fra SBU (Statens beredning för medicinsk utvärdering) viser at barn i denne alderen ikke har noe spesielt forhold til tannstillingen sin, men at de voksne oftere uttrykker misnøye med et avvik.Arild Stenvik, professor i kjeveortopedi ved Universitetet i Oslo, mener at når barna har nådd denne alderen, er de voksne nok til å være med på å bestemme selv. - Noen er veldig nøye med utseendet, andre bryr seg ikke like mye, sier Stenvik, og legger til:- Vi vet mye om hvordan vi skal få best resultat og hvordan vi skal unngå skadevirkninger, men dette viser at det er behov for forskning på det psykososiale.Stenvik planlegger en studie på 2500 barn som ikke fikk regulert tennene sine på 1950-tallet. Dette kan være med på å gi et innblikk i hvordan det oppleves å gå gjennom livet uten perfekte tenner.Det finnes ingen tall på hvor mange som vil ha tannregulering for å få vakre smil. Men instituttleder for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo, Pål Barkvoll, frykter at tannlegeyrket skal bli et kosmetisk fag. - Mange bleker tennene, og pynter på smilet på forskjellig vis, sier han.

Kan gi skader.

Den svenske rapporten slår fast at opptil 28 prosent av alle som får behandling, får skader på tannrøttene. Dette skal kjeveortopeden oppdage og ordne uten at pasienten får varige skader.Det er dessuten lettere å få skade på emalje eller hull, men pasienter blir oppfordret til å passe ekstra godt på tannpussen. I tillegg opplever noen pasienter smerter etter innsetting og innstramming av strengen.De største ulempene ved tannregulering er derfor at det tar mye tid å følge opp pussepresset fra tannlegen, og at det er noe usikkert hvor godt resultatet blir. Dessuten koster behandlingen ganske mye.Ifølge forskere ved George Washington University i USA, hadde man jevnt over bedre bitt og jevnere tannstilling i middelalderen enn i dag. Nå er både tennene og kjeven mindre og svakere. Men antallet tenner har forblitt det samme, dermed oppstår det komplikasjoner.- Det er mange som ikke får behandling i barndommen som kommer tilbake i 20-25-årsalderen, sier Paul Sæle. I tillegg er det alltid noen som ikke er fullt utvokst i kjeven når tannreguleringen blir satt inn. Noen av disse kan få tilbakeslag og vil trenge en ny runde. Men da må de betale alt selv.

Pent smil viktigst

- Jeg gleder meg til tennene mine blir fine igjen, sier Vilde Havnen Kønig (11). Hun har nettopp fått på tannreguleringen og har ikke begynt å kjenne noe til smertene ennå.Med munnen full av instrumenter er det vanskelig å svare på spørsmål. Men så snart hun slipper ut av tannlegestolen forklarer Vilde Havnen Kønig hvorfor hun trenger tannregulering.- Tennene står alle veier, sier hun, og viser frem sitt nye smil.Det er ikke mange i klassen hennes som har fått tannregulering ennå. Men det kommer nok. I snitt må én av tre i hvert elevkull ha tannregulering en eller annen gang. Det vanligste er å begynne en gang mellom 12- og 14-årsalderen.

Smerter.

Vilde har ikke begynt å kjenne noe til smertene som kommer av at strengen strammer de første dagene.- Det kommer nok til å bli vondt å ha det på tennene, men jeg gruer meg ikke, sier Vilde.Ina Christiansen er 14 år og har nylig fjernet sin regulering. Hun kan fortelle at smertene kommer tidlig nok.- Etter hver tannlegetime har det vært vondt et par dager eller opp til en uke etterpå. Men det var verdt det, sier hun.

Flott tanngard.

I ett år og fire måneder har hun hatt reguleringen. Nå er den borte og hun kan smile med en flott tanngard.- Hun har vært eksemplarisk når det gjelder tannhygienen, skryter kjeveortopeden hennes, Paul Sæle. For det kan fort hende at man får hull i tennene om man ikke pusser godt nok.14-åringen har brukt solobørste, tanntråd og fluortannskyll hver morgen og kveld. Det har tatt ganske mye tid, fem til ti minutter hver gang. Hun har ikke vært den eneste med streng på tennene. De fleste i klassen har hatt eller skal få tannregulering.