D-vitamin - det glemte vitaminet. Faktisk ikke engang et vitamin, men forstadiet til et hormon. Nå er det stadig oftere i søkelyset, som det lille urhormonet, som viser seg å spille en langt viktigere rolle for vår helse enn vi tidligere har vært klar over. For stadig nye studier viser at muligheten til å overleve kreft er langt større om du får diagnosen på sensommer eller høst. Årsaken er trolig solen.Men oppdagelsen er omstridt. For årlig dør omkring 250 mennesker i Norge av føflekkreft (melanomer), og mange av disse dødsfallene skyldes overdreven soling. Nå frykter helsemyndighetene at studiene om D-vitaminet vil fungere som et grønt lys til å ligge langflat under de stekende strålene. - Til en viss grad kan jeg forstå frykten. Men funnene omkring D-vitaminet er så overbevisende at vi ikke kan sitte inne med det vi ser. Og en hel rekke andre sykdommer som diabetes, multippel sklerose, leddgikt og hjerte- og karsykdom er trolig også påvirket av sollyset. Men fortsatt gjenstår mye forskning, sier professor Johan Moan ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet.

Ny studie.

En rykende fersk, stor engelsk studie bekrefter Moans funn omkring sol, D-vitamin og kreftoverlevelse. En amerikansk studie viser også at dersom man hever det daglige inntaket av D, vil 30 prosent flere mennesker kunne overleve en kreftsykdom. For enkelte diagnoser kan overlevelsesfaktoren øke med opptil 50 prosent. Omregnet til norske forhold, vil det i så fall bety at 3000 færre mennesker vil dø av kreft hvert år. - Tre-fire minutter ekstra sol eller solarium hver dag ser også ut til å kunne redusere antall nye krefttilfeller over lang tid - kanskje med så mange som 4000 årlig. Dette er store og sjokkerende tall, sier professor Moan. Han erkjenner at epidemiologiske funn fra USA er vanskelig å oversette til norske forhold. Og det er fortsatt en teoretisk mulighet for at årstidsvariasjoner for overlevelse av kreft kan skyldes andre forhold.

D-mangel.

De aller fleste av oss har for lavt nivå av vitamin D - spesielt om vinteren og våren. Dette er også noe de ser tydelig på Fedon Lindbergs klinikk, hvor de har målt D-vitamin hos 4000- 5000 pasienter de siste seks årene. - På klinikken finner vi at mer enn 40 prosent av pasientene har alvorlig mangel på vitamin D. Riktignok er mange av våre pasienter overvektige, men det er også store deler av befolkningen. D-vitaminmangel er et mye større problem enn både vi leger og myndighetene har vært klar over, sier Lindberg. Han mener situasjonen er spesielt ille blant innvandrere og mørkhudede. Det stemmer bra overens med fakta om at diabetes og hjertesykdom øker dramatisk hos mørkhudede som flytter til nordlige områder. For studier viser at jo mørkere hud du har, jo lenger må du være i solen for å få i deg nok D-vitamin. Lyshudede fyller lageret på kort tid. Eldre trenger mer sol enn yngre, og overvektige må også ha høyere inntak - ettersom D lagres i fettvev.

Tran og solarium.

Folk i Nord-Norge får 30 prosent mindre D fra solen enn folk sør i landet. Men så fyller de på med fiskemat, og får i seg mer på den måten. Både Moan og Lindberg er oppgitt over at det ikke er mulig å få kjøpt rene D-vitaminpreparater i Norge. Og trenden med å bytte ut tran med Omega-3 er bekymringsfull, mener de. I Omega-3 finnes nemlig ikke D-vitamin. Ingenting gir likevel så mye D som sol og solarium: Men sol fra oktober til mars gir ikke noe D-vitamin. Så Lindberg og Moan mener små doser solarium på vinteren kan være gunstig.

Historien om D

D-vitaminet oppsto allerede da det første primitive livet fløt rundt i havet. Vitamin D ble trolig utviklet som et solbeskyttende skjold, siden det absorberer den samme strålingen som DNA og proteiner. Med den industrielle revolusjon oppsto det D-vitaminmangel i store befolkningsgrupper. Nyere forskning viser at D-vitamin egentlig er forløper til et hormon som blant annet kan bidra i utviklingen av celler. Slik kan vitaminet samarbeide med for eksempel cellegift, og påvirke utfallet av kreftbehandling.