- Kan jeg føle på pulsen din?- Jeg har ingen puls, sier Helene og smiler fra sengen på Rikshospitalet. Vi kjenner ved håndleddet likevel. Den er ikke der, pulsen. Vi lytter ved hjertet. Ingen slag, bare summing - som fra en liten miksmaster. - Det er vanskelig å forklare hvordan det er å ha det. Det er ikke plagsomt. Jeg kan høre summingen inne i hodet mitt. Det er veldig rart at dette skjer med meg, men jeg er blitt glad i det nye hjertet. Jeg er myebedre enn før, sier Helene. For en måned siden var hun døende. Hun har gitt sitt nye metallhjerte navnet "Pumpel".

Konstant strøm.

Helenes hjerte av titan slår ikke som vanlige hjerter. Det driver blodet gjennom årene i en konstant strøm ved hjelp av en sentrifugalpumpe. Derfor ingen puls, bare summing. Hun er den tredje i Norge som får et slikt hjerte, og nummer 60 i verden. Rikshospitalet er andre sykehus i Europa som mestrer behandlingen. Metallhjerter blir trolig redningen for mange nordmenn med hjertesvikt de kommende årene.- Vi regner med å sette inn 6-8 slike kunstige hjerter i året. Om 10-15 år tror jeg de blir like vanlig som avanserte pacemakere. De gis til flere tusen i året. Dette er et teamarbeid og nybrottsarbeid på sykehuset som har ført oss opp i verdenstoppen på feltet, sier overlege og prosjektleder Arnt Fiane ved hjertekirurgisk avdeling. Teknikken har han lært seg i Australia sammen med professorene Odd Geiran og Jan L. Svennevig.

En bro over døden.

To pasientgrupper kan få hjelp. De som ikke kan transplanteres, er den ene. For dem kan metallhjerter erstatte transplantasjon. Helene tilhører den andre gruppen. For henne dukket muligheten opp som en livreddende bro frem mot hjertetransplantasjon. - Uten pumpen hadde hun ikke sittet der hun sitter og gått der hun går, det er det ingen grunn til å legge skjul på, konstaterer faren Jarle Andresen.

Livstruende.

Helene hadde planlagt tur til Galdhøpiggen på bursdagen 14. juni, isteden skulle hun komme til å ligge i narkose den dagen. Hennes eget hjerte har antagelig vært sykt i flere år, men først i begynnelsen av mai merket hun at noe var alvorlig galt. Hun fikk feber, forkjølelse og pustevansker, og måtte kjøres til eksamen på ungdomsskolen. Sykdommen hadde akselerert. 31. mai kom hun til Rikshospitalet med alvorlig hjertesvikt.- Jeg fikk ikke sove og orket ikke å prate. Jeg kunne ikke si to ord uten å bli andpusten, og var så dårlig at jeg ikke husker så mye, forteller hun.Det sto om dager. Metallhjertet, som ennå er på prøvestadiet, var eneste mulighet.- Siste uken før operasjonen gikk det bare rett ned, sier faren.

Uvant følelse.

Uken etter operasjonen 12. juni brukte hun sitt nye sovehjerte til å hvile ut. Fra sengekanten iakttok faren datterens første skritt for å venne seg til det nye hjertet.- Hun pekte på hjertet og så på hodet, og så ut som hun lurte på hva dette for noe, sier han.

Livskraft på boks.

Nå rusler jenta fra Moss rundt Rikshospitalet. I hånden bærer hun en veske. - Jeg har den med meg overalt, sier hun.Veskenappere bør advares. Skulle de prøve seg, skal de vite at det er selve livskraften de stikker av med. I vesken ligger hjertets kontrollboks og batteriet som holder det gående. Det sender strøm via en ledning, gjennom et hull i magen, og opp til metallhjertet. De siste par ukene har hun trent for å få i gang musklene igjen. I dag har hun syklet for første gang etter at hun ble syk.- Jeg er blitt bedre og bedre. Ledningene inne i brystet er litt ubehagelige når jeg bøyer meg ned. Når jeg reiser meg opp fort, blir jeg svimmel, forklarer hun.

Venter på hjerte.

Nå venter Helene på transplantasjon. Det kan skje om kort eller lengre tid. Hvor lenge kan metallhjertet vare?- Fordi pumpen henger i et elektromagnetisk felt, blir den utsatt for lite belastning. I prinsippet skulle det være uslitelig. Derfor tror vi det vil vare i mange år, forklarer overlege Fiane.Jarle Andresen er glad for at redningen dukket opp, men sier livet fortsatt er snudd på hodet. Likevel ønsker han og familien å fortelle om at en slik behandling finnes.- Vi vil gjerne fortelle at det er mulig å komme seg tilbake selv om man nesten har vært på den andre siden, sier han.Etter planen skal Helene komme hjem fra sykehuset og kontrollere hjertet selv mens hun venter på transplantasjon.- Nå gleder jeg meg til å kunne komme tilbake, være normal og starte på videregående, sier hun.