- Palmeoljen øker blodfettstoffene i samme grad som transfett, men har en litt gunstigere effekt på HDL-Kolesterolet (den gode typen). Hvor mye bedre det er, kan nok diskuteres sier professor og ernæringsfysiolog, Jan I. Pedersen i Ernæringsinstituttet. For rundt 10 år siden oppfordret Næringsmiddelstilsynet (dagens Mattilsyn) matprodusentene til å slutte å bruke transfett. Transfett har en rekke ugunstige helseeffekter og fremmer utviklingen av hjerte- og karsykdommer, blant annet på grunn av kolesterolfremkallende stoffer. Fra transfett til palmeolje
Ifølge Pedersen sluttet de aller fleste matprodusentene å bruke transfettet, men han peker på at mange av dem erstattet det med palmeolje som er nesten like rik på mettede fettsyrer som smør. Ifølge professoren har dette to årsaker. Oljen er en av de rimeligste vegetabilske oljene på markedet, samt at den har de riktige funksjonelle egenskapene. - Matprodusentene burde velge andre måter å løse fettproblemet på. De kunne for eksempel bruke fullherdet fett som er mindre farlig, sier professoren. Professoren peker på at det som gjør palmeoljen særlig ugunstig er at den inneholder svært mye palmitinsyre. Palmitinsyre fremmer dårlig kolesterol (LDL-Kolesterol) som igjen kan føre til hjerte- og karsykdommer. Arla Foods, som bruker palmeolje i sin analoge ost Pizzatop, mener palmeolje er et sunt alternativ til melkefett og transfett. - Når man ser på sammensetningen av syrene i palmeolje viser dette at palmeoljen er mindre kolesterolfremkallende enn både palmekjerneolje og melkefett, sier konserndirektør i Arla, Anders Jeppesen Jensen. Det er vanskelig å vite hvilke produkter som i dag inneholder palmeolje fordi produsentene ikke plikter å deklarere hvilke næringsmidler produktene inneholder. Hvilken type fett en olje inneholder er altså ikke erklæringspliktig ifølge Matloven.Det er imidlertid trolig at produkter som tidligere inneholdt transfett, i dag til en stor grad inneholder palmeolje. Slike matvarer er:

• Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen.

• Frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, snitzler og lignende.
• Bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk (særlig produkter med lang holdbarhetsdato)
• Suppeposer og sauseposer
• Potetchips og tilsvarende
• Enkelte typer margarin, spesielt de harde som brukes til baking og steking.

Deklareres som vegetabilsk olje
Som Aftenposten.no skrev i går bruker blant annet oste-produsenten Arla palmeolje i sin analoge ost, som er et substitutt for ekte revet ost. Oljen deklareres på pakken som vegetabilsk olje. - Mange forbrukere forbinder vegetabilsk olje med flerumettet fett og ikke med mettet fett som er det palmeoljen inneholde mest av, sier Pedersen. - Man skjuler sannheten når man ikke gjør oppmerksom på at denne vegetabilske oljen er rik på mettede fettsyrer, sier professoren. Men, ifølge rådgiver på Mattilsynets hovedkontor, Anita Utheim Nesbakken, er det bare i særskilte tilfeller at produsentene må deklarere næringsinnhold. - Så fremt det ikke er en ernæringsmessig påstand på produktet, som for eksempel at det er x antall prosent kostfiber, er det ikke et krav til produsenten om å deklarere næringsmidlene, sier Nesbakken. Hun sier EU- regelverket, som Norge retter seg etter, trolig snart vil endres. - Det vil trolig komme et utkast til et endret regelverk på dette området i slutten av året. En næringsmiddeldeklarasjon vil være nyttig for at forbrukeren skal kunne gjøre informerte valg, sier Nesbakken.