I en samtykkeerklæring Rikshospitalet-Radiumhospitalet (RR) har benyttet heter det: "Pasient og RR har rett til å få se og godkjenne tekst og bilder før saken blir sendt/publisert". I praksis betyr det at sykehuset kan kontrollere pasientenes uttalelser til pressen, og korrigere/endre uttalelser før de kommer på trykk.Da Aftenposten besøkte sykehuset tirsdag for å lage en reportasje om det gode, norske helsevesenet, fikk journalisten beskjed om å skrive under på erklæringen. Da hun protesterte, argumenterte informasjonsavdelingen med at dette var rutine nå, slik var det hver gang medier skulle snakke med pasienter. Før intervjuet kunne begynne, måtte både pasient og journalist ha skrevet under på erklæringen.

Alene.

Sykehuset er alene om en slik praksis blant de største sykehusene i landet. Andre sykehus reagerer, og mener RR umyndiggjør pasientene.- Jeg må si at folk i fengsel har større ytringsfrihet enn pasienter og ansatte ved våre sykehus. Jeg håper de som har laget dette regelverket på Rikshospitalet-Radiumhospitalet leser det en gang til og selv skjønner hvor håpløst dette er. Ytringsfriheten er en rettighet som selvfølgelig også gjelder for pasienter. Dette er brudd på ytringsfriheten og praksisen må opphøre, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund da Aftenposten legger frem erklæringen.- Ubetenksomt og dumt, er kommentaren fra advokat Cato Schiøtz. Han mener sykehuset ikke har lov til å sette slike vilkår for pasienters kontakt med medier.- De har ingen hjemmel for å sette en slik begrensning i pasienters ytringsfrihet, sier Schiøtz.Sykehuset nekter også journalister å snakke med pasienter og pårørende utenfor sykehuset før samtykkeerklæringen er undertegnet. Dette konfronterte sykehuset Aftenposten med da avisen intervjuet personer som hadde vært til poliklinisk behandling, og som nå lå på pasienthotellet.

- Utenkelig.

Aftenposten har ringt fire andre universitetssykehus og spurt hvilken praksis de har når pressen ringer for å få intervjue pasienter. Samtlige svarer at dersom pasienten ønsker å snakke med pressen, så er det som skjer etterpå en sak mellom pasienten og pressen. - Å kontrollere hva pasientene sier, ville være sensur. Det er helt galt og utenkelig for oss, sier informasjonssjef Tor Øydvin, Universitetssykehuset Nord-Norge. Pasientene på Haukeland universitetssykehus i Bergen kan også si hva de vil til pressen. - Pasientene er jo ikke umyndiggjort. De bestemmer selv hva de vil si når og hvor, sier informasjonssjef Mona Høgli.Hun legger til at intervjuet ikke må være til sjenanse for andre pasienter.Heller ikke Ullevål universitetssykehus i Oslo har vurdert å innføre en samtykkeerklæring.- Det blir feil hvis vi skal kontrollere det pasientene sier, uttaler informasjonsrådgiver Alf Bøhler.

Ved St. Olavs hospital i Trondheim er man på samme linje.

- Vanlig praksis

- Erklæringen er rutine her. Dette er vanlig prakis, sa sykehuset tidligere i uken. Nå omtales erklæringen som et klønete arbeidsuhell.Etter at Aftenposten i går tok kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet for en kommentar på praksisen ved Rikshospitalet om å legge munnkurv på pasientene, legger sykehuset seg flat og endrer praksisen umiddelbart. Det er Sosial- og helsedepartementet fornøyd med. - Det skal ikke være slik at sykehuset forsøker å sensurere pasienter, men vi har i dag forsikret oss om at sykehuset heller ikke ønsker det, sier politisk rådgiver Arvid Libak. Han legger til at sykehuset overfor departementet har understreket at avtalen ikke er en standardavtale.- Det er en beklagelig formulering i erklæringen. Det er imidlertid viktig at sykehuset snakker med pasientene i forkant, slik at de forstår hva det innebærer å snakke med pressen, sier Libak. - Vi har hverken ønske om eller rett til å sensurere det pasientene sier til pressen, sier Stein Vaaler, direktør for strategi og marked. - Du kan si det var et arbeidsuhell. Det skal ikke gjenta seg, sier han.