I ettermiddag møtes statsråd Bjarne Håkon Hanssen og partene i arbeidslivet for å drøfte tiltak mot økt sykefravær. Sykefraværet som alle vil ha ned, går oppover - igjen. Hvordan utviklingen skal snus, er tema for møtet. Alle som dukker opp hos arbeids- og inkluderingsministeren i dag, har skrevet under på en avtale om et inkluderende arbeidsliv, den såkalte IA-avtalen. I to omganger har de samme partene - om ikke akkurat de samme personene - faktisk skrevet under på et svært konkret mål: sykefraværet skal ned med 20 prosent. I den første avtalen om dette skulle fraværet ned med 20 prosent innen utgangen av 2005. I den nye avtalen er målet tilsvarende reduksjon innen utgangen av 2009. I begge avtalene skal utgangspunkt for denne reduksjonen regnes fra 2. kvartal 2001. Regjeringen lover i den siste avtale at den ikke vil foreslå endringer i syke lønnsordningen i perioden, med mindre partene er enige i det.

Tapte årsverk.

For å illustrere hvor mange flere dagsverk som ville kunne bli utført, om man hadde nådd målet - om disse dagsverkene ikke hadde forsvunnet under dynen, har Aftenposten bedt regnemestrene i Statistisk sentralbyrå (SSB) om hjelp. Svaret er som følger: Vi ville hatt ca. 1,4 millioner færre tapte dagsverk. Da tar regnestykket utgangspunkt i første kvartal i år mot første kvartal i 2001, siden statistikerne mener det er mest korrekt å sammenligne samme tidspunkt på året. Det er nemlig sesongmessige variasjoner i fraværet.

Tilpasning.

Ifølge Kristoffer Vetvik, rådgiver ved seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk i SSB, kan man ikke konkludere med at man ville hatt "1,4 millioner flere utførtedagsverk i norsk økonomi" om målet var nådd. Dette forklarer han med at bedriftene til en viss grad tilpasser seg nivået på sykefraværet.- Dette kan de gjøre ved å øke antall avtalte dagsverk gjennom nyansettelser, forlengelse av engasjementer, hyppigere innkalling av vikarer m.m., eller ved å øke antall utførte dagsverk gjennom å etterspørre mer overtid, forklarer han.

Ingen sesam-sesam-løsning.

KrF-leder Dagfinn Høybråten, som satt med ansvaret for sykefraværet i forrige regjering, kunne glede seg over en tilbakegang i fraværet, før det begynte å stige igjen. Hans råd til dem som møtes hos Hanssen i dag, er å studere hva som faktisk bidro til den tilbakegangen man en periode fikk.- Jeg vil peke på to faktorer, sier han:- Arbeidsplassen ble en viktig arena for å forebygge og legene ble ansvarliggjort for oppfølgingen - ikke bare av arbeidstagerne, men også mot arbeidsplassen. Jeg tror dette var grunnleggende grep for å få en positiv utvikling. Her må man holde trykket oppe, i stedet for å lete etter nye sesam-sesam-løsninger, sier eksstatsråden som stiller spørsmål om man på et tidspunkt ble så fornøyd med at utviklingen gikk i riktig retning at man mistet noe av dette trykket.- Det er grunn til spørre om skippertaksmentaliteten spilte oss et puss her, sier han.