- Det er viktig at myndighetene er klar over at behovet kan være større enn antatt. Kanskje bør måltallet i Opptrappingsplanen utvides, sier forsker Helle Wessel Andersson ved SINTEF Helse. I fjor mottok fire prosent, rundt 40 000 barn og unge, tilbud om behandling. I Opptrappingsplanen for psykisk helse er det et mål at innen 2008 skal fem prosent av alle under 18 år i Norge ha fått tilbud om psykisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten (BUP). Nå viser den store befolkningsstudien "Barn i Bergen", at blant 7- 9-åringene oppfyller over seks prosent kravene til en psykiatrisk diagnose. For hele gruppen under 18 har trolig åtte prosent behov for hjelp. Tallet samsvarer med konklusjonen i en lignende studie i Akershus i 2004. Tilgjengelighet er et nøkkelord for å gi hjelp til flest mulig som trenger det. Helle Wessel Andersson har ledet et prosjekt der funn fra fire forskjellige forskningsrapporter om Opptrappingsplanen er sammenstilt, alle har sett på mulighetene barn og unge har når de vil oppsøke hjelp.

Lite tilgjengelig.

Et viktig funn er at det finnes få tilbud med såkalt "lav terskel" for barn og unge som sliter psykisk. Bare fire av ti kommuner i Norge har slike tilbud, der det ikke kreves henvisning eller timeavtale på forhånd. - Å kunne oppsøke et sted der det finnes en psykolog uten å måtte planlegge i forveien, ville gjort tilbudet til barn og unge mye bedre. Mange unge i dag aner ikke hvor de skal henvende seg, sier Helle Wessel Andersson. Hun fremhever ordningen med egne helsestasjoner for unge som eksempler på lavterskeltilbud som fungerer godt. Om lag en av tre som oppsøker ungdomshelsestasjonene forteller om psykiske vansker. Andersson mener slike tilbud også burde finnes for barn, og for foreldre til barn som har det vanskelig.

PP-tjenesten.

En av de kommunale instansene som har mye kompetanse innen psykisk helse for barn og unge, er skolens PP-tjeneste. Men PP-tjenesten er ikke definert som helsetjeneste, og nyter derfor ikke godt av Opptrappingsmidler. Helle Wessel Andersson mener myndighetene gjennom Opptrappingsplanen burde satse sterkere på PP-tjenesten, særlig når man vet at tre av fire elever som har kontakt med PP-tjenesten sliter med psykiske problemer.

Vurderer behovet.

I Sosial- og helsedirektoratet er man klar over at behovet for hjelp kan være større enn det Opptrappingsplanen, som ble vedtatt i 1998, bygger på. - Vi kommer til å følge utviklingen og vurdere behovet nøye, sier fungerende direktør i divisjonen for psykisk helse og rus, Ellinor Major. Hun bekrefter at de fem prosentene Opptrappingsplanen arbeider mot, er et estimat basert på norske og utenlandske studier.