Rundt halvparten av norske jenter i 15-årsalderen mener de er for tykke. 28 prosent i den samme aldersgruppen slanker seg, mens like mange mener de burde ha begynt på diett. Hele 36 prosent av disse jentene definerer seg selv som upene. Selvbildet er bedre blant guttene, men også her er det en relativt stor andel som ønsker å endre kroppen sin.

- Haster

Det viser studien «Health Behaviour in School-aged Children. A WHO Cross-National Survey» (HBSC), som koordineres av HEMIL-senteret. 5000 norske jenter og gutter i alderen 11 til 15 år deltok i undersøkelsen, som gjennomføres blant unge i mer enn 30 land. - Når rundt halvparten av norske ungjenter påstår de er overvektige og mer enn 80 prosent ønsker å endre noe på kroppen, haster det med å redusere presset de føler - ikke bare fra moteindustrien, men ikke minst fra helsevesenet. Det evaluerende blikket gjør oss syk, sier fastlege og professor Meland ved universitetet i Bergen til På Høyden , universitetet i Bergens nettavis.

Jenter utsatt

Meland har analysert tallene i undersøkelsen og sett på sammenhengen mellom unge nordmenns syn på sin egen kropp og det subjektive synet på helse. Han sier til Aftenposten.no at han var overrasket over at så mange unge er misfornøyd med kroppen sin - og at mange definerer sin egen helse som mindre god. - Den tradisjonelle forståelsen av det å ha en god helse har vært fravær av sykdom. I den forstand er vi friskere enn noen gang. Når så flere og flere definerer sin egen helse som dårlig er det andre aspekter som spiller inn. Kroppsbilde og selvtillit er her helt avgjørende faktorer, sier Meland til På Høyden. Denne misnøyen og synet på sin egen helse gjelder spesielt unge jenter. - 15-20 prosent av de eldste jentene som ble spurt definerte sin egen helse som mindre god. Det er et tankekors, sier han.

Skadelig for kroppsbildet

Meland viser til at selvbildet man etablerer som tenåring ofte blir hengende og er med å prege ens syn på egen helse, noe han mener er uheldig. - Helsevesenets definisjonsmakt er svært stor, og jeg mener man må være forsiktig med hvor man setter grensene for hva som er normalt, sier Meland til Aftenposten.no. Han etterlyser et mer tolerant og ydmykt helsevesen. - Når det som er definert som normalt og sunt er for smalt, vil det kunne være skadelig for kroppsbildet til unge jenter. Gjennom sitt evaluerende blikk med fokus på risiko og sykdom, møter de mennesker på en måte som ikke akkurat er helsefremmende sier han. Meland påpeker at han ikke er i mot at helsevesenet skal bidra til sunne levevaner. - Men det er viktig å være bevisst måten dette gjøres på. Som fastlege møter jeg gjerne mennesker som fordømmer sin livsstil eller kroppen sin så sterkt at de blir helt lammet. Jeg mener en løsning er at helsevesenet samarbeider med skolevesenets pedagogiske personale om å utvikle en aksepterende kultur, avslutter Meland.